|
Bergen Sporvei nr 302 |
||||||
|
Byggeår |
1972 |
|||||
|
Karosseri |
||||||
|
Chassis |
Skoda 9Tr18 |
|||||
|
Motor |
Skoda 2AL2943rN |
|||||
|
Ytelse |
115 kW |
|||||
|
Lengde |
11,00 m |
|||||
|
Bredde |
2,50 m |
|||||
|
Akselavst. |
5,40 m |
|||||
|
Egenvekt |
9,43 tonn |
|||||
|
Sitteplasser |
27
(opprinnelig 33) |
|||||
|
Ståplasser |
43
(opprinnelig 38) |
|||||
|
I drift som |
SN 38142 (1973-1983) |
|||||
|
|
|
|||||
|
Tidlig
på 70-tallet var de bergenske trolleybussene fra slutten av 50-tallet modne
for utskifting. Som i alle andre norske byer med trolleybuss, Stavanger,
Drammen og Oslo ville neste skritt nå vært å legge ned trolleybussdriften.
Moderne trolleybusser fantes, men var dyre. Så fikk man et tilbud fra den
tsjekkiske produsenten Skoda på levering av type 9Tr. Skoda var verdens
største leverandør av trolleybusser, men hadde aldri solgt noe på vestsiden
av Jernteppet. Type 9Tr var blitt introdusert i 1961, og ble frem til 1979
produsert i 6377 eksemplarer. De var således ikke mer moderne enn de
trolleybussene de skulle erstatte, de var stive og harde i fjæringen, men de
var billigere enn de dieselbussene som var alternativet. Så for første gang
og eneste gang kjøpte et vestlig land trolleybusser i øst. Da de
første av de 20 bussene kom i 1972 hadde Biltilsynet innvendinger mot
sikkerheten, og de opprinnelige buede rutene i front og hekk måtte bygges om,
slik at de fikk laminerte flate glass med uttrekkbar list som kunne fungere
som nødutgang. Idriftsettelsen ble derfor forskjøvet til tidlig i 1973. Vi
skal ikke påstå at skodaene var populære, ei heller holdbare, men de holdt
trolleybussdriften i gang så lenge at man hadde erfart bensinkrise og begynt
å tenke miljø. I 1978 kjøpte man sveitsiske trolleybusser, og da man i
1980-1985 kjøpte nye leddtrolleybusser ble skodaene utrangert, den siste i
1986. Nr
302 ble gitt til LTF i 1983, og tilbragte noen år i Oslo før den ble lånt
tilbake til Bergens Sporvei. Den er siden blitt helrenovert og registrert. I
første halvdel av 2000-tallet oppstod det et samarbeide mellom de som stelte
med trolleybussen og en gruppe som drev med elektronisk musikk. Musikerne
hadde oppdaget at lydene fra en trolleybuss passet perfekt med musikken. Resultatet
ble kalt ”Trollofon”. |
||||||