Ekebergbanen nr 1001		Hovedside	Oversikt	◄	►
Byggeår	1917
Fabrikant	Skabo
Boggier	Skabo
El-utstyr	Siemens-Schuckert
Motor	D58wf
Ytelse	4x42 kW
Lengde	15,66 m (vognk. 14,90 m)
Bredde	2,00 m
Akselavst.	2,10 m
Boggiavst.	8,40 m
Egenvekt	26,00 tonn
Sitteplasser	40
Ståplasser	35
I drift som	EB 1001 (1917-1957)
Ekebergbanens første vogntype ble kalt ”vikingskip”. De var lange og smale og spisse i enden, og utformingen var ingen tilfeldighet, det ga den maksimalt beste utnyttelsen av den plassen man hadde til rådighet når man måtte ta seg via bysporveiens spor til endepunktet på Stortorvet. Bysporene lå den gang mye tettere enn nå, og ga bare plass til 2 meter brede vogner. En liten finurlighet er at det nedsenkede inngangspartiet har nettopp de samme kvaliteter som nå anses som så viktige på moderne lavgulvsvogner, en innstigningshøyde på kun 35 cm. Ekebergbanen hadde dobbelt så høy spenning som bytrikken, nemlig 1200 volt, og vognene var tilpasset denne spenningen. Når de kjørte på bytrikkens spor fra Gamlebyen inn til Stortorvet betydde den lavere spenningen mindre motorkraft og litt lavere hastighet, men det var aldri et problem å holde tritt med rutetidene. Den første serien fra 1917 var på fem vogner, tre av dem hadde førerplass kun i den ene enden. De var utstyrt med en diger hovedstrømskontroller med sleperinger som koblet motorstrømmen direkte, akkurat som på de eldre byvognene, men litt mer spennende for føreren siden både spenning og strøm var betydelig høyere. For å unngå å bryte høy strøm i kontrolleren hadde man en ”Hüpfer”, en hovedkontaktor som brøt strømmen når man førte kontrollerrattet tilbake. Den fungerte dog kun når man var kommet forbi første kontakt, og den kunne også fuske. Den dobbelthengslede døren til førerrommet sikret rask evakuering dersom det skulle bli for varmt i hovedkontrolleren. Fargen var opprinnelig grå og hvit, men ble midt på 20-tallet endret til rødt og hvitt, og noen år senere til burgunderrødt og grått. I siste halvdel av 20-tallet ble det foretatt noen tekniske forbedringer, de fikk tverrstilte elliptiske vuggefjærer i boggien, full varmeeffekt ved 600V-kjøring og forbedret kupelys. Vognene var i bruk til opp på 50-tallet, da vognkassene ble hugget opp mens boggiene ble brukt videre på nye vogner. Vogn 1001 var med helt til 1957, og ble plassert i et skur med tanke på bevaring. Den ble dog befridd for motorene, som jo passet på vogner som var i trafikk. I 1980 ble den overlatt til LTF, og ble året etter malt opp i den opprinnelige grå og hvite fargesettingen.