|
Ekebergbanen nr 1011 |
||||||
|
Byggeår |
1952 |
|||||
|
Fabrikant |
||||||
|
Boggier |
||||||
|
El-utstyr |
||||||
|
Motor |
D752 |
|||||
|
Ytelse |
4x77 kW |
|||||
|
Lengde |
15,44 m (vognk. 14,90 m) |
|||||
|
Bredde |
2,50 m |
|||||
|
Akselavst. |
1,80 m |
|||||
|
Boggiavst. |
8,40 m |
|||||
|
Egenvekt |
23,00 tonn |
|||||
|
Sitteplasser |
45 |
|||||
|
Ståplasser |
56 |
|||||
|
I drift som |
EB 1011 (1952-1965) |
|||||
|
|
OS-EB 1011 (1965-1974) |
|||||
|
AS Ekebergbanen bestilte tidlig på 50-tallet
tre vognskjeletter fra Kværner, uten platekledning og uten innredning.
Samtidig bestilte de tre sett boggier fra Skabo, og elektrisk utstyr fra
Norsk Siemens-Schuckert. Tradisjonen tro gjorde Ekebergbanen så mye som mulig
av arbeidet selv, og de tre motorvognene 1010, 1011 og 1012 ble satt sammen i
selskapets eget verksted på Holtet. Den første av vognene som ble ferdig for
trafikk var 1011. Det var i april 1952. 1010 og 1012 fulgte henholdsvis i
1953 og i 1954. At vognene ikke kom i nummerrekkefølge kan tilskrives
plasseringen på ”samlebåndet”, og at vognkassen til 1011 stod ytterst og
allerede var merket med det nummeret. Vognkassene til 1010-1012 var basert på de
tidligere selvbygde ”Brown-vognene”, men med større plattformer og flere
dører, noe erfaringene hadde vist at det var behov for. Opprinnelig var man
inspirert av Høka-vognenes gjennomstrømningssystem. Passasjerene skulle stige
på gjennom de to midterste dørene, og passere konduktøren som satt mellom
disse, mens de to ytre dørene skulle brukes til avstigning. Kanskje lot ikke
banens faste passasjerer seg dressere, for det ble med vandrende konduktør
som på de andre vognene. I 1974 overtok gullfiskene og 600 volt, og Ekebergbanens
eget materiell ble utrangert uavhengig av tilstand og alder. 1010-1012 var da
bare drøye 20 år gamle og gode for mange år til. Hugging ble forhindret og
vognene satt bort sammen med de matchende tilhengerne 1047-1049. Sent på
70-tallet oppstod vognmangel, og de tre vognsettene kunne svært enkelt vært
omstilt til 600 volt – om bare viljen hadde vært der. Senere var det på tale
å bruke motorvognene som arbeidsvogner, og dermed ble de beholdt helt frem
til 1988. 1011 ble da museumsvogn og fikk et strøk lakk til jubileet i 1994.
Vognen er fremdeles kjørbar, men trenger en teknisk revisjon. |
||||||