|
Ekebergbanen nr 1013 |
||||||
|
Byggeår |
1932 |
|||||
|
Fabrikant |
||||||
|
Boggier |
||||||
|
El-utstyr |
||||||
|
Motor |
D752 |
|||||
|
Ytelse |
4x77 kW |
|||||
|
Lengde |
15,56 m (vognkasse 14,90 m) |
|||||
|
Bredde |
2,50 m |
|||||
|
Akselavst. |
1,80 m |
|||||
|
Boggiavst. |
8,40 m |
|||||
|
Egenvekt |
23,50 tonn |
|||||
|
Sitteplasser |
53 |
|||||
|
Ståplasser |
35 |
|||||
|
I drift som |
EB 1013 (1932-1965) |
|||||
|
|
OS-EB 1013 (1965-1974) |
|||||
|
På midten av 20-tallet hadde Sporveien startet
med å flytte sporene lenger fra hverandre som forberedelse for bredere
vogner. Ekebergbanen var først ute med å dra nytte av dette, da brannskadde
vogn 1003 i 1930 fikk ombygd vognkassen til 2,5 meters bredde. Da
Ekebergbanen i 1932 kjøpte fire nye vogner, 1013-1016, ble de naturligvis
bygd like brede. De fire motorvognene, bygd av Skabo med el-utstyr fra
Siemens, hadde flere moderne trekk. Vognkassen var delvis selvbærende med
platekledningen som en del av den bærende konstruksjonen, som ellers bestod
av stenderverk av tre. Boggiene var en helsveiset konstruksjon, noe som var
nytt i landet på den tiden. Vognene var, som tradisjonelt på banen, utstyrt
med midtplattform, skilt med heldekkende vegg og dør mot bakre kupé, og kun
noen enkle halvvegger mot fremre kupé. Helt foran var det også en enkel
utgangsdør. Med brede vogner kunne man nå ha tverrseter og fire sittende i
bredden. Og med fire motorer à 77 kW skulle man kunne holde 50 km/t i
Sjømannsskolebakken, selv med tilhenger. Vognene var enretningsvogner, men
hadde likevel dører på begge sider av midtplattformen, dette fordi man
opprinnelig så for seg å kunne kjøre i multippel, rygg mot rygg. I 1940 ble vogn 1013 kraftig skadet i en
kollisjon, og fikk ved gjenoppbyggingen et annet arrangement av frontlyktene,
samtidig som fordøren ble fjernet. Omkring 1950-51 ble fargeskillet mellom
rødt og grått, som opprinnelig hadde gått rett under vinduene, flyttet langt
ned på skjørtet. I siste halvdel av 50-tallet ble alle fire vogner
modernisert. Vognene fikk nye seter, kupeveggene forsvant, førerrommet ble
bygd inn, og dørene på venstre side ble fjernet, mens de øvrige ble gjort
trykkluftbetjente. Fordørene ble omgjort til foldedører, og noe senere fikk
også 1013, som i årevis hadde manglet fordøren, denne tilbake. I 1965 ble driften av Ekebergbanen overtatt
av Oslo Sporveier, men nesten alt omkring banen forble som før. Skjønt banen
var truet av nedleggelse. Løsningen kom med sammenkoblingen av Ekeberg- og Lilleakerbanen
i 1974. Men det betydde også slutten på Ekebergbanens 1200 volt-materiell, og
1013 ble nå pensjonert og overlatt til LTF. Bilde 5 under viser vogn 1013 uombygd og i
gammel fargesetting i 1950. Bilde 6 viser samme vogn i 1954. |
||||||