|
Ekebergbanen nr 1013 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1932 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Fabrikant |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Boggier |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
El-utstyr |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
D752 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
4x77 kW |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
15,56 m (vognkasse 14,90 m) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
2,50 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akselavst. |
1,80 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Boggiavst. |
8,40 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
23,50 tonn |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
53 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
35 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
På midten av 20-tallet hadde
Sporveien startet med å flytte sporene lenger fra hverandre som forberedelse
for bredere vogner. Ekebergbanen var først ute med å dra nytte av dette, da
brannskadde vogn 1003 i 1930 fikk ombygd vognkassen til 2,5 meters bredde. Da
Ekebergbanen i 1932 kjøpte fire nye vogner, 1013-1016, ble de naturligvis
bygd like brede. De fire motorvognene, bygd av Skabo med el-utstyr fra
Siemens, hadde flere moderne trekk. Vognkassen var delvis selvbærende med
platekledningen som en del av den bærende konstruksjonen, som ellers bestod
av stenderverk av tre. Boggiene var en helsveiset konstruksjon, noe som var
nytt i landet på den tiden. Vognene var, som tradisjonelt på banen, utstyrt
med midtplattform, skilt med heldekkende vegg og dør mot bakre kupé, og kun
noen enkle halvvegger mot fremre kupé. Helt foran var det også en enkel
utgangsdør. Med brede vogner kunne man nå ha tverrseter og fire sittende i
bredden. Og med fire motorer à 77 kW skulle man kunne holde 50 km/t i
Sjømannsskolebakken, selv med tilhenger. Vognene var enretningsvogner, men
hadde likevel dører på begge sider av midtplattformen, dette fordi man
opprinnelig så for seg å kunne kjøre i multippel, rygg mot rygg. I 1940 ble vogn 1013 kraftig
skadet i en kollisjon, og fikk ved gjenoppbyggingen et annet arrangement av
frontlyktene, samtidig som fordøren ble fjernet. Omkring 1950-51 ble
fargeskillet mellom rødt og grått, som opprinnelig hadde gått rett under
vinduene, flyttet langt ned på skjørtet. I siste halvdel av 50-tallet ble
alle fire vogner modernisert. Vognene fikk nye seter, kupeveggene forsvant,
førerrommet ble bygd inn, og dørene på venstre side ble fjernet, mens de
øvrige ble gjort trykkluftbetjente. Fordørene ble omgjort til foldedører, og
noe senere fikk også 1013, som i årevis hadde manglet fordøren, denne tilbake. I 1965 ble driften av
Ekebergbanen overtatt av Oslo Sporveier, men nesten alt omkring banen forble
som før. Skjønt banen var truet av nedleggelse. Løsningen kom med
sammenkoblingen av Ekeberg- og Lilleakerbanen i 1974. Men det betydde også
slutten på Ekebergbanens 1200 volt-materiell, og 1013 ble nå pensjonert og
overlatt til LTF.
Bilde 5 under viser vogn 1013
uombygd og i gammel fargesetting i 1950. Bilde 6 viser samme vogn i 1954. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
