Holmenkolbanen nr
31 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1909-10 (ombygd 1949) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fabrikant |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boggier |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
El-utstyr |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
Westinghouse 548a |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
4x70 kW |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
15,91 m (vognk. 15,51 m) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
3,10 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
2,10 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boggiavst. |
10,30 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
33,00 tonn |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
74 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
60 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Da Holmenkolbanen åpnet i 1898 var materiellet regulære
sporvogner, og planen var også at disse skulle følge bytrikken til sentrum.
Ti år senere var den tanken forlatt, og man begynte å sysle med planer om
tunnel og større vogner. På en reise i USA hadde direktøren sett store brede
boggivogner, og slike skulle tjene som modell for Holmenkolbanens neste
generasjon vogner. Boggivognene nr 31-34 ble satt i drift i 1910, fulgt av nr
35-37 i 1912. De hadde teakkledning, og kupeen var delt i to, for røykere og
ikke-røykere. I årene 1914-17 fulgte flere boggivogner som skilte seg litt
fra de syv første. De hadde plattformer som var 67 cm lengre og hadde lukket
førerrom. Utvendig var de best gjenkjennbare på at lanterninetaket var
trukket helt ut til endene. Takets utforming ga dem tilnavnet ”pansere”, som
henspeilte på likheten med buede panserlokk på enkelte bilmodeller. Og da fikk
de eldre vognene 31-37 også tilnavnet ”trunker”, siden det mer kasseformede
taket minnet om firkantede Amerika-kofferter. Alle vognene var levert med
trolleystang, noe som ble supplert med en pantograf i 1924, og fjernet
samtidig som de fikk to pantografer i 1928. De opprinnelige motorene på hver
47 kW ble på 30-tallet erstattet av nye med 70 kW. Fra slutten av 1. verdenskrig og helt frem til begynnelsen av
50-tallet hadde HKB satset på å kjøpe midtinngangsvogner, og
endeinngangsvognene 31-37 ble i de siste av disse årene radikalt ombygd med
midtinngang. Ved denne ombyggingen ble vognkassen rett og slett saget i to på
midten, begge halvdeler løftet og snudd 180 grader slik at endeplattformene
nå vendte mot hverandre, og så skjøtet sammen. I hver ende ble det så bygd
nye gavlvegger og førerrom. Lengden på vognene ble gjennom dette økt fra 14,1
til 15,5 meter. Nr 35 og 36 ble bygd om i 1946, deretter fulgte nr 34 i 1948,
nr 31, 33 og 37 i 1949 og endelig nr 32 i 1950. Så snudde det plutselig, og man ønsket isteden å ha
gjennomstrømningsvogner med store plattformer og brede dører i endene, samt
en enkel utgangsdør på midten. 600-serien ble levert slik i 1951, og i 1952
tok man den første av serien 38-42
og bygde om etter samme mønster. Utrolig nok skulle man i 1963 gjennom
annengangs total rekonstruering komme til å bygge om også nr 33 og 36 til
slike gjennomstrømningsvogner. De øvrige ble dog beholdt som de nå var blitt,
og nr 31 og 37 var i trafikk frem til 1978. Den bevarte nr 31 er altså Holmenkolbanens første store
boggivogn, men forandret totalt utseende i 1949. I følge fabrikkskiltet er
den bygd i 1909. Vognkassen ble dradd med slede fra Skabo på Skøyen til
vognhallen på Majorstuen. Transporten synes å ha foregått i desember det
året. Men vognen var ikke helt ferdig, og heller ikke omlegging av sporene
for brede vogner, så idriftsettelsen på banen fant sted i mars 1910. Nr 31
hadde i mange år nyere boggier, av samme type som 500-vognene. Etter at den
ble utrangert i 1978 sørget man imidlertid for at den fikk tilbake boggier av
original type. Etter utrangeringen er den blitt lagret på tildels fuktige
steder og forfalt kraftig. Søstervognen nr 32
er også bevart, vognkassen på denne er i en bedre forfatning, men den mangler
helt interiør etter å fungert som arbeidsvogn siden 1968. Det var ikke helt
åpenbart om begge burde bevare, og hvilken av dem dersom det bare ble den
ene. Etter at vognene ble flyttet til Rodeløkkens Mekaniske Verksted ble
imidlertid utvendig istandsettelse av vogn 31 satt i gang i 2012, den ble
skrapt ned og lakkert. Og dermed var valget for denne vognen tatt, kosmetisk
tar den seg godt ut, selv om en full istandsettelse er langt frem. Eierskapet til vogn 31 vil bli avklart ved
ny eierskapsmodell.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||