HTM H43 (ex KSS nr 230 ex KSS nr 97?)		Hovedside	Oversikt	◄	►
Byggeår	1910
Fabrikant	Skabo (mangler)
Understell	Skabo
Lengde	8,25 m (vognk. 7,79 m)
Bredde	2,00 m
Akselavst.	2,49 m
Egenvekt	?
Sitteplasser	- (opprinnelig 32)
Ståplasser	- (opprinnelig 8)
I drift som	KSS 97? (1910-1913)
	KSS 230 (1913-1924)
	HTM 710 (1925-1945)
	HTM H43 (1960-1975)
I varme himmelstrøk var det vanlig med sporvogner uten sidevegger og vinduer, både som motorvogner og som tilhengere. Den vanligste utførelsen var tverrbenker som fylte hele bredden av trikken, der man steg rett inn fra gaten og satte seg. Også i nordligere strøk var det vanlig med slike vogner, men bruken av dem var sesongpreget, og om vinteren stod de parkert. Kristiania Sporveisselskab anskaffet slike i 1910, mens sporveien i Bergen hadde tilsvarende tilhengere allerede i 1898. Faktisk hadde KSS allerede i 1890 anskaffet helt åpne hestesporvogner, som senere også ble hengt bak motorvogner, men disse hadde langbenker og innstigning i endene. De ti sommervognene ble levert av Skabo, som gjorde et lite eksperiment med understellet. Den vanlige måten å montere hjul på var å la akselboksene sitte mellom to ”geideføringer” som kun tillot vertikale bevegelser under akselboksfjæren. På den måten var akslene helt stive i horisontalplanet, med ekstra slitasje på både hjul og kurveskinner som resultat. På sommervognene sløyfet man geidene og lot isteden akselboksen være spent opp mellom horisontale fjærer. Det tillot akselen å vri seg et par centimeter sideveis, derfor gikk de mye bedre i kurver. Tilsvarende eksperimenter ble gjort hos utenlandske produsenter. Ved senere anskaffelser gikk man likevel tilbake til stive akselføringer. Av andre finesser kan vi nevne at det utvendige langsgående stigbrettet var nedfellbart, og det hang sammen med det på motsatt side, slik at kun det som vendte inn mot fortauet til en hver tid var i bruk. Alle seteryggene kunne vippes frem, slik at man alltid satt i kjøreretningen. Og skulle det komme en overraskende regnskyll fantes det nedtrekkbare rullegardiner ved siden av hver benk. Navnet ”badetilhenger” kan trolig tilskrives at de gjerne ble satt inn når det var typisk badevær. Vognene var utvilsomt populære, men allerede i 1925 kvittet man seg med dem. En av grunnene var at konduktøren måtte balansere på stigbrettet på utsiden av vognen mens han solgte billetter, noe som ikke var helt ufarlig. I minst ett tilfelle skal en konduktør ha blitt truffet av en stolpe langs sporet. Men det var også upraktisk å ha vogner som bare kunne brukes noen korte sommermåneder. De ble derfor solgt til sporveien i Den Haag i Nederland, der de fikk numrene 701-710. De hadde mange tilsvarende vogner fra før. Etter noen år foretok de også en ombygging av alle vognene som gjorde livet tryggere for konduktøren, benkene ble nemlig delt slik at man fikk en gangpassasje i midten. Slik var vognene i drift til 1954, og hugget opp et par år senere. Vår vogn, som i Haag var nummerert 710, fikk dog en annen skjebne. I 1945 ble den sammen med en annen vogn totalskadet i et bombeangrep. Understellene til disse ble dog beholdt, og ikke før i 1960 tok man dem i bruk som arbeidsvogner. Vår vogn fikk nå et stativ for tromler med kjøreledning, og ble nummerert H43. I 1975 var dette den eneste gjenværende av de gamle Kristiania-tilhengerne, og LTF fikk nå anledning til å kjøpe den og transportere den tilbake til Norge. En rekonstruering av vognen slik den opprinnelig så ut er fullt mulig. Det eksisterer ingen detaljtegninger, men hovedtegningen gir oss de viktigste målene, og ved hjelp av kjente konstruksjonsprinsipper og fotografier vil vi kunne komme svært nær. Det opprinnelige nummeret den har hatt er vi usikker på, men i mangel av annet sier vi at 710 var den siste i Grønntrikkens serie 221-230, og før 1913 den siste i serien 88-97 (denne serien kan dog ha endt på nr 98 eller 99). Bilde 2 under viser nr 702 i Den Haag, tidligere KSS 222 av samme type.