|
Kristiania Sporveisselskab nr 220 |
||||||
|
Byggeår |
1911 |
|||||
|
Fabrikant |
||||||
|
Lengde |
7,30 m (vognk. 6,60 m) |
|||||
|
Bredde |
2,00 m |
|||||
|
Akselavst. |
2,49 m |
|||||
|
Egenvekt |
5,10 tonn |
|||||
|
Sitteplasser |
16 |
|||||
|
Ståplasser |
18 |
|||||
|
I drift som |
KSS 69 (1911-1913) |
|||||
|
|
KSS 220 (1913-1924) |
|||||
|
|
OS 436 (1924-1952) |
|||||
|
|
OS 326 (arb. 1952-1968) |
|||||
|
|
|
|||||
|
|
|
|||||
|
Vår
grønntrikktilhenger 220 går populært under navnet ”Hatteesken”, hvilket var
en fellesbetegnelse på Sporveiens 52 korte tilhengere, levert mellom 1897 og
1912 til Kristiania Sporveisselskab og Kristiania Elektriske Sporvei. Den
første serien, de med tre like store vinduer, ble en kort tid trukket av
hester, men var kjøpt inn med tanke på den forestående elektrifiseringen. De
senere leverte vognene hadde vindusinndelingen langt-kort-langt. Flere
hatteesker ble utrangert allerede på 1930-tallet. Andre var i bruk til tidlig
på 1950-tallet, og de aller siste så sent som i 1956. Samtlige forsvant
unntatt én. Vår
vogn som ble bygget av Skabo ble ikke levert før i 1911, og hadde opprinnelig
nummeret 69. Men i nesten alle år som grønntrikk het den 220, derfor ble
dette nummeret også valgt da vognen var under restaurering og igjen skulle
bli grønntrikk til Sporveiens 100-årsjubileum i 1975. Vogn 220 ble overtatt
av Lokaltrafikkhistorisk Forening i 1970 og var foreningens første store
restaureringsprosjekt. Det bød på noen utfordringer at den i årene mellom
1952 og 1968 hadde vært brukt som arbeidsvogn med sveiseutstyr for
baneavdelingen. Blant annet manglet store deler av interiøret. Men det som
mangler kan lages nytt, og 220 har siden fraktet så mye folk at interiøret
igjen har fått den rette patina. |
||||||