|
Oslo Sporveier nr 1335 (ex OS nr 1155) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Byggeår |
1976/1985 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
El-utstyr |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Motor |
GLM0301S |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ytelse |
4x98 kW |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lengde |
17,70 m (vognk. 17,00) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bredde |
3,20 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akselavst. |
2,17 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Boggiavst. |
11,00 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Egenvekt |
29,74 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sitteplasser |
60 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ståplasser |
117 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Internnr |
OS 1155 (1976-1985) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
OS 1335 (1985-2010) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Til T-banens åpning i 1966 ble det utviklet
en vogntype som stod som modell for nyanskaffelser frem til tidlig på
80-tallet, og som har preget T-banen i mer enn 40 år. Leveransene etter 1976
gikk til fornying av de vestlige forstadsbaner, og som først ved
sammenslåingen på 90-tallet ble en del av T-banen. Vognkassekonstruksjon,
boggier og teknisk utstyr er grunnleggende likt, mens en rekke detaljer
skiller seriene fra hverandre. Regulering av pådrag og el-brems foregår med
motstander, regulert av en liggende kamvalskontroller styrt av en automatisk
trinnkobler, der føreren ved hjelp av én spak bestemmer hvilken hastighet det
skal kobles opp til, mens en annen spak må trekkes til for å holde på
pådraget. Systemet er levert av AEG, og fantes bl.a på Berlins S-Bahn.
Boggiene er etter en modell av Minden-Deutz, og er på de to første seriene
levert av Høka, de senere av Strømmen. Strømmen har bygd alle vognkassene.
Bremsene er elektrodynamiske, supplert av luftmekaniske klossbremser på de to
første seriene, skivebremser på de senere. I 1975 hadde AS Oslo Sporveier overtatt
driftsansvaret for AS Holmenkolbanen, og man stod overfor en omfattende
utskiftning av den eldre vognparken, både her og på Kolsåsbanen. En del av
bestillingen av type T4 ble gjort om, slik at de 18 sist leverte vognene
isteden kunne benyttes på de vestlige forstadbaner. Vognene 1301-1318 ble
levert med strømavtager på taket, og kalt type T5. De mange planovergangene
og kravet til god sikt i alle retninger gjorde det nødvendig med en helt
annen utforming av fronten. T5 fikk derfor et førerrom som dekket hele
bredden. Fast kjøring med tovognstog og fraværet av strømskinne eliminerte
behovet for gjennomgangsdører i gavlveggene. Dørene på siden ble plassert med
større avstand, noe som ga plass til tre sittegrupper mellom plattformene.
T-banevognene var ikke utstyrt med skinnebremser, men typene T5-T8, som
skulle kjøre i litt mer blandet trafikk, fikk skinnebremser montert på den
første boggien. Etter levering av type T5 og T6 var det enda
behov for flere nye vogner på de vestlige forstadsbaner. På dette tidspunktet
syntes Sporveien at de hadde for mange vogner på T-banenettet, en følge av
både trafikknedgang og innsparinger. Det billigste ble derfor å bygge om
øst-vogner til bruk på vest, vognene 1150-1159 av type T4 ble plukket ut til
å bli type T7. Ved ombyggingen ble fronten endret slik at den ble helt lik T5
og T6. For dørene valgte man den enkleste løsningen, kun den fremre døren på
høyre side måtte flyttes forover, slik at den ledet rett til
ekspederingsluken i førerrommet. Helt til slutt ble enda seks vogner av type
T4 bygd om, denne gangen til en enda enklere og billigere variant, T8. De
beholdt det gamle smale førerrommet i hjørnet, og fikk kun et ekstra vindu i
førerromet for bedre å kunne se til venstre. Ingen vogner av denne type er
bevart. Fra 1987 møttes T-banen og de vestlige
forstadbaner på Stortinget stasjon. De to banesystemet var av så forskjellig
karakter at de nok kunne fortsatt å være adskilt. Imidlertid kom snart ideen
om at en sammenslåing ville gi bedre utnyttelse av materiellet, og i første
omgang overflødiggjøre behovet for å kjøpe nytt materiell i vest.
Sognsvannsbanen ble knyttet til T-banen i 1993, og i 1995 ble resten av de
vestlige linjene knyttet til øst med pendelkjøring. Dette nødvendiggjorde at
1300-vognene ble utstyrt med strømavtager for 3. skinne, og at de fikk
T-banens system med hastighets- og stoppsignaler i førerrommet. Vogn 1335 ble til i 1985 ved ombygging av
den den gang ni år gamle vogn 1155. Som en kuriositet kan nevnes at nettopp
1155 var en av de to øst-vognene som i 1977 ble utstyrt med takstrømavtagere
for å prøve om vogntypen egnet seg på de vestlige forstadsbaner. I 1995 kom
den også tilbake der den tidligere hadde gått. Nr 1335 ble plukket ut for
bevaring etter at den gjorde sin siste tur i mars 2010. Vognen disponeres av LTF. Ruter AS ivaretar ansvaret for
lagring.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
