Oslo Sporveier nr 149 (ex KSS nr 533)		Hovedside	Oversikt	◄	►
Byggeår	1922 (deler fra 1899)
Fabrikant	Hawa
El-utstyr	Siemens-Schuckert
Motor	D74b
Ytelse	2x51 kW
Lengde	11,90 m (vognk. 11,20 m)
Bredde	2,00 m
Akselavst.	3,20 m
Egenvekt	16,10 tonn
Sitteplasser	24
Ståplasser	44
I drift som	KSS 533 (1922-1924)
	OS 149 (1924-1967)
Grønntrikkens siste vognanskaffelse skulle bli en type som bygget videre på SS-vognene, men med kraftigere motorer og 70 cm lengre vognkasse. De skulle bli kalt Hawa-vogner, etter fabrikken som leverte den første serien i 1921-22, KSS 522-538 (som snart skulle bli OS 138-154). Den neste serien, som noe ulogisk hadde de lavere numrene KSS 505-521 (OS 121-137), var bygd 1922-25 på eget verksted ved gjenbruk av gamle vognkasser. Disse hadde lite med Hawa-fabrikken å gjøre, men var teknisk helt like, og typeinndelingen gikk etter dette. De 17 vognene første vognene kunne kjøpes svært gunstig i et kriserammet Tyskland med galopperende inflasjon. Fabrikken som lå i Linden utenfor Hannover het Hannoversche Waggonfabrik, eller forkortet bare Hawa. Det var bare i en kort periode at vognene var grønne, Oslo Sporveier overtok i 1924, og året etter begynte man omlakkering til den nye blåfargen, noe som synes å ha vært avsluttet omkring 1927. Hawa-vognene var levert med pantografer, men merkelig nok valgte Sporveien tidlig på 30-tallet å bytte dem ut med lyrebøyer. Pantografer kom tilbake rundt 25 år senere. Hawa-vognene var krevende å kjøre, motoreffekten var større og kontrollerne kanskje litt underdimensjonerte, man måtte være nøye med å slå ”rene” kontakter for å unngå lysbuer og overslag. Likevel, samtlige vogner var med til de ble utrangert i årene 1966-67. 149 var en av de første vognene den da drøyt ett år gamle Lokaltrafikkhistorisk Forening overtok i 1967, og de første fem årene måtte den tilbringe utendørs, med sterkt forfall som følge. Den må gjennom en omfattende restaurering for å kunne tas i bruk igjen. Bilde 3 under viser OS 148 av samme type.