Oslo Sporveier nr 163		Hovedside	Oversikt	◄	►
Byggeår	1937
Fabrikant	Strømmen
El-utstyr	NEBB
Motor	GLM1303
Ytelse	2x50 kW
Lengde	15,89 m (vognk. 15,40 m)
Bredde	2,50 m
Akselavst.	1,75 m
Boggiavst.	8,30 m
Egenvekt	13,44 tonn
Sitteplasser	48
Ståplasser	52
I drift som	OS 163 (1937-1958)
Gullfiskene var Oslos kanskje mest spesielle vogntype, kjent langt over landegrensene, da det ganske enkelt ikke fantes maken andre steder. Boggivognenes selvbærende vognkasse i aluminium bygger på erfaringene med Sporveiens turbinbusser, mens de to hovedseriene, hver på 20 vogner, kan oppvise grunnleggende tekniske forskjeller basert på de opprinnelig tiltenkte anvendelsesområder. Før de to hovedseriene ble levert i 1938-40 ble det i 1937 bygd seks prototyper med fire ulike tekniske løsninger, slik at det fantes totalt 46 vogner med den karakteristiske stjerten som kjennetegner en gullfisk. Vogn 163 er den eneste av prototypene som eksisterer i dag, og det er den aller eldste av gullfiskene. Men den var også den mest atypiske av dem alle. Den har en spesiell type boggier med monomotor og innvendige hjullagre, og den har heldekkende skjørtekant der alle de andre hadde en utsparing for å gi plass til akselboksene når boggien svinger. Den har spiralfjærer mellom boggi og vognkasse. Fjærene var ikke stive nok, noe som ga den en gyngende gange og navnet ”Vogga”. Monomotor som tvangsdriver alle fire hjul i boggien bevirker en del slitasje, noe man også har fått erfare med samme system på leddvognene SL79. Det krever et nøyere vedlikehold, noe man kanskje ikke lyktes så godt med på akkurat vogn 163. Den ble derfor brukt så lite som mulig. Allerede i 1957 ble den tatt ut av trafikken, og frem til 1970 gjemt på et utendørs sidespor på Sagene, da LTF fikk overta den. Nettopp fordi den ble utrangert så tidlig gjennomgikk den ikke alle disse endringene som ble alle andre gullfisker til del. Skiltkassen er en gang på 50-tallet blitt gjort større, men den har beholdt den opprinnelige enkle frontlykten. Interiøret har også veggpaneler av tre, slik som alle andre gullfisker mistet ved moderniseringer opp gjennom årene. 163 gjennomgår nå en lettere oppussing, slik at vi kan gi et inntrykk av hvordan gullfiskene opprinnelig så ut.