Oslo Sporveier nr 38		Hovedside	Oversikt	◄	►
Byggeår	1957 (1913)
Fabrikant	OS / Høka
El-utstyr	Siemens-Schuckert
Motor	D58wf
Ytelse	2x42 kW
Lengde	11,64 m (vognk. 11,20 m)
Bredde	2,50 m
Akselavst.	3,20 m
Egenvekt	13,56 tonn
Sitteplasser	22
Ståplasser	62
I drift som	OS 38 (1957-1982)
I 1952 fikk Oslo Sporveier den første Høka-vognen, en moderne gjennomstrømningsvogn med fastsittende konduktør. Det skulle etterhvert bli 50 av dem med 30 tilsvarende tilhengere. De kunne erstatte de eldste vognene, men enda ville man stå igjen med svært mange umoderne og upraktiske vogner fra første verdenskrig, vogner man gjerne skulle ha skiftet ut snarest. Dermed dukket ideen opp om å lage en billigvariant av Høkaene, den samme vognkassen men litt mindre, oppå et gammelt understell. Den første tilhengeren var klar i 1953, så fulgte en motorvogn i 1954. På det tidspunktet var det levert 30 boggimotorvogner fra Høka, ingen boggitilhengere, og slik kunne det også ha blitt dersom man hadde valgt å satse fullt på ombygde toakslinger. Nå ble ikke dette suksessen man hadde håpet på, prisen ble høyere enn forventet for en vogntype som også hadde sine svakheter. Bl.a viste det seg at tilhengeren ble for tung for den tilsvarende motorvognen, og løsningen ble å la den gå bak boggivogner. Likevel ble det fullført en serie på åtte ombygde motorvogner (33-40, populært kalt ”kyllinger” ettersom de var mindre enn de store fra Hønefoss). Og det ble bygget tolv tilhengere (650-661, populært kalt ”stivkjelker” etter sammenligning med komforten i boggivognene). Stivkjelkene ble nærmest fullt utnyttet frem til utrangeringen i 1984-85, mens kyllingene gikk som enkle motorvogner på linje 5 til Sagene frem til 1966, og ble deretter mest benyttet som ekstravogner og på tidlige morgenavganger. Med den noe tvilsomme begrunnelse i at det var praktisk å ha egne vogner uten tilhengere, fremfor å koble av hengeren på en Høka, overlevde kyllingene helt til 1982. Strengt tatt var det ikke bruk for dem de siste årene. Vogn 38 er bygd i 1957, med en vognkasse fra Høka som er blitt ferdigstilt på Sagene verksted. Understellet stammer fra SS-vogn 91 fra 1913. Vogn 91 ble ikke hugget den gang, men fikk understell fra en annen vogn, og tilfeldighetene ville ha det til at dette nå også er en museumsvogn. Nr 38 ble tatt ut til bevaring i 1982. Den har mye av atmosfæren som Høka-vognene tapte på 80-tallet. Med unntak av frontlykten er det knapt noe som er forandret fra da vognen var ny. Førerplassen på en kylling skiller seg en god del fra den på en Høka; kontrolleren er en kamvalskontroller med sveiv, tilsvarende det man finner på E-vognene. Legg merke til førersetet, som ruller sideveis på skinner. En behagelig sittestilling fordrer at setet står tett inntil kontrolleren, men da er det vanskelig å få satt seg. Vognen er pent brukt og vil med et kabelbytte være kjørbar.