Oslo Sporveier nr 393 (ex OS 43 ex BB nr 3)		Hovedside	Oversikt	◄	►
Byggeår	1924
Fabrikant	van der Zypen
El-utstyr	Siemens-Schuckert
Motor	Dx802
Ytelse	4x55 kW
Lengde	12,56 m (vognk. 12,00 m)
Bredde	2,00 m
Akselavst.	2,00 m
Boggiavst.	5,50 m
Egenvekt	26,00 tonn
Sitteplasser	- (opprinnelig 28)
Ståplasser	- (opprinnelig 30)
I drift som	BB 3 (1924-1944)
	SHB 2029 (1944-1946)
	OS-BB 43 (arb. 1949-55)
	OS 393 (arb. 1955-88)
	OS 338 (arb. 1988-1997)
I 1924 ble Lilleakerbanen, som frem til da var blitt drevet av Kristiania Elektriske Sporvei, forlenget til Haslum og Avløs. På samme tid ble KES overtatt av Oslo Sporveier, men dette gjaldt ikke forstadsbanen som ble drevet videre av KES, nå under navnet AS Bærumsbanen. Materiellet som ble brukt på Lilleakerbanen tilfalt Oslo Sporveier, mens Bærumsbanen nå anskaffet sitt eget materiell, store boggivogner fra firmaet van der Zypen & Charlier i Köln, motorvognene 1-12 og tilhengerne 13-24. Vognparken ble i 1926 utvidet med motorvognene 25-27 og tilhengerne 28-30. Disse ble bygd av Skabo, men var nær identiske med de opprinnelige. Forskjellen lå i at hver plattform var 30 cm lengre. Samtidig fikk selskapet AS Akersbanerne, som drev Østensjøbanen fra Etterstad til Oppsal, levert fire identiske motorvogner og tre tilhengere. Da Oslo Sporveier i 1937 overtok driften av begge baner og slo dem sammen til pendellinjen Kolsås-Oppsal, ble alle vognene lakkert i Sporveiens farger, mens motorvognene fra AB fikk numrene 31-34 og tilhengerne 35-37. Under krigen ble sporvogner i Oslo, Bergen og Trondheim regelrett konfiskert for å erstatte materiell som var gått tapt i bombeangrep på tyske byer. I den forbindelse måtte Bærumsbanen i 1944 avgi fire A-vogner, to motorvogner og to tilhengere, til sporveien i München. Minst en av hengerne ble ødelagt der nede. De to motorvognene ble returnert, men kom aldri mer i passasjertrafikk, da man ikke hadde bruk for dem og allerede i 1942 hadde startet utrangering av typen (les mer under OS 395). Den ene motorvognen, nr 9, ble slaktet for deler til en C-vogn, men nr 3 ble i 1949 satt i stand som arbeidsvogn, og fikk nå nummeret 43. Den skiftet senere nummer til 393, mens den siste omnummeringen til 338 kun foregikk på papiret og aldri ble synlig på vognen. Nr 393 ble forøvrig omtalt som ”Karlsvogna”, vi formoder at den ble pleiet og kjørt av Karl, og den ble benyttet bl.a ved avsporinger og til sleping av defekte vogner. I 1995 ble den endelig utrangert og først lånt ut til, deretter gitt til Sporveismuseet. Vognen står i dag i Sporveismuseet, og er blitt malt opp i Akersbanernes (Østensjøbanens) farger. Vi innrømmer å ha jukset, men vår eneste ekte Akersbane-vogn er sterkt kollisjonsskadet og trenger en stand-in.