Oslo Sporveier nr 397 (ex OS 34 ex Akersbanerne 7)		Hovedside	Oversikt	◄	►
Byggeår	1926
Fabrikant	Skabo
El-utstyr	Siemens-Schuckert
Motor	Dx802a
Ytelse	4x55 kW
Lengde	13,16 m (vognk. 12,60 m)
Bredde	2,00 m
Akselavst.	2,00 m
Boggiavst.	5,50 m
Egenvekt	26,00 tonn
Sitteplasser	- (opprinnelig 28)
Ståplasser	- (opprinnelig 30)
I drift som	AB 7 (1926-1937)
	OS-BB 34 (1937-1958)
	OS-BB 34/397 (arb. 1960-1982)
I 1924 anskaffet Bærumsbanen sine første vogner, 12 motorvogner og 12 tilhengere av det som skulle bli hetende type A. Disse ble bygd av van der Zypen & Charlier i Köln. I 1926 ble det anskaffet ytterligere tre motorvogner (nr 28-30) og tre tilhengere (nr 25-27), nær identiske, men med 30 cm lengre plattformer og bygd av Skabo, kom også til å bli en del av type A. Samme år startet selskapet Akersbanerne trafikk med egne vogner på Østensjøbanen. Disse vognene, fire motorvogner og tre tilhengere, var helt identiske med Bærumsbanens vogner fra 1926. Motorvognene ble nummerert med oddetall, 1, 3, 5 og 7, mens tilhengerne fikk partall, 2, 4 og 6. De var malt røde med gult rundt vinduene, mens Bærumsbanen på den tiden hadde lysegrå vogner. Da Oslo Sporveier i 1937 overtok driften av begge baner, og slo dem sammen til pendellinjen Kolsås-Oppsal, ble alle vognene lakkert i Oslo Sporveiers farger, mens motorvognene fra Akersbanerne nå ble omnummerert til 31-34, og tilhengerne 35-37. Vogntypen, som etterhvert ble kalt ”A-vogner”, var ikke videre vellykket, tunge, trege, lav topphastighet og svake bremser, samt upraktisk planløsning med små plattformer som betydde lange holdeplassopphold i bytrafikken. Da ”B-vognene” kom, de gullfiskene som var bygd for forstadsbane, ble behovet for A-vogner betydelig redusert. Flere av motorvognene ble raskt plukket for deler til bygging av C- og D-vogner. Overskuddet av tilhengere gjorde det nå vanligere å se 3-vognstog, enda tyngre, tregere etc, men bare når man måtte. Noen få A-vogner var i trafikk helt til 1958, da et uhell fremskyndet den endelige utrangeringen. Nr 34, tidligere Akersbanernes nr 7, var med helt til slutten i 1958. I 1960 ble den tatt i bruk som smørevogn, og hadde til et stykke ut på 60-tallet den lyseblå sporveisfargen og interiøret i behold. Så ble den mørkeblå og gul med nummeret 397. Slik ble den brukt frem til 1982, da den ene fronten dessverre ble smadret i en kollisjon. Den står foran en omfattende reparasjon, men som eneste gjenværende vogn fra den gang Østensjøbanen var drevet av et eget selskap, er den likevel svært bevaringsverdig.