Oslo Sporveier nr 6 (ex KSS 6)		Hovedside	Oversikt	◄	►
Byggeår	1918 (deler fra 1899)
Fabrikant	KSS / Breslau
El-utstyr	UEG / AEG
Motor	U140d
Ytelse	2x29 kW
Lengde	10,90 m (vognk. 10,20 m)
Bredde	2,00 m
Akselavst.	3,00 m
Egenvekt	12,10 tonn
Sitteplasser	20
Ståplasser	44
I drift som	KSS 6 (1918-1924)
	OS 6 (1924-1961)
Litt forvirrende kan det være at vogn nr 6 vekselvis presenteres som en vogn fra 1899 eller en vogn fra 1918. Begge deler er riktig, og hva man velger kommer an på hva man legger i begrepet ”byggeår”. Historien starter i 1899, da Kristiania Sporveisselskab legger om til elektrisk drift og kjøper inn 47 motorvogner med el-utstyr fra UEG. Vognene med numrene 20-34 bygges ved Falkenried i Hamburg, mens leverandøren av numrene 1-19 og 35-47 i følge gamle lister kun omtales som ”Breslau”. Fabrikken var etter alt å dømme Breslauer AG für Eisenbahnwagenbau, også kjent som Linke, en av forløperne til Linke-Hofmann-Busch-konsernet. Da KSS 6 var ny var den identisk med KSS 32, og således har vi et godt referansepunkt når man skal se hvor mye som er igjen av den opprinnelige nr 6. En lettere ombygging ble utført omkring 1910 ved at den fikk lukket plattform, og motorene ble byttet ut med noen kraftigere i 1914. Mot slutten av 1. verdenskrig hadde tiden løpt fra motorvognene av første generasjon, de var blitt for små. Mens vognene 20-34 ble tatt ut av trafikken og brukt som arbeidsvogner eller ombygd til tilhengere, ble alle vognene fra Breslau nå gjort større. Ved ombyggingen av vogn 6 i 1918 ble plattformene forlenget slik at vognens lengde økte fra 7,8 meter til 10,2 meter, og det ble plass til 20 flere stående passasjerer. Kupeen ble beholdt slik den var, og det ble gjort gjenbruk av det elektriske utstyret. Understellet ble også ombygd og strukket i lengde, slik at akselavstanden økte fra 1,8 til 3,0 meter, og fjærene ble forsterket. Var gamle nr 6 nå blitt en ny vogn med gjenbruk av gamle deler? Eller var den fremdeles en gammel vogn som var blitt ombygd og modernisert? En interessant parallell er KES 322. Den var opprinnelig også identisk med OS 6 og KSS 32, men ved ombyggingen hos Blåtrikken i 1918 ble kun kupeen beholdt, mens understell og el-utrustning ble skiftet ut. Mens forvandlingen i 1918 var omfattende, skjedde det bemerkelsesverdig lite i resten av tiden nr 6 var i drift. De mest synlige endringene er linjenummerlanternen fra midten av 20-tallet og pantografen fra 50-tallet. Den har også i behold rekken av innvendige lyskasser over vinduene. De ble brukt til reklame, og fantes fra omkring 1920 på alle motorvogner og de fleste tilhengere, men ble begynt fjernet på 60-tallet. Derfor fremstår den i dag som en av de mest autentiske av de eldste sporvognene. I 1961 ble alle AEG-vognene tatt ut av trafikken. Vogn 6 ble da tatt vare på og overlatt til Norsk Teknisk Museum, som fortsatt eier den. Siden 1985 har den vært utstilt i Sporveismuseet. Bilde 3 under viser KSS 6 fra 1899, som i 1918 avga vognkassen til den nye KSS 6.