Ekebergbanen nr 1001

Hovedside

Oversikt

EB1001-skann0029

Byggeår

1917

Fabrikant

Skabo

Boggier

Skabo

El-utstyr

Siemens-Schuckert

Motor

D58wf

Ytelse

4x42 kW

Lengde

15,66 m (vognk. 14,90 m)

Bredde

2,00 m

Akselavst.

2,10 m

Boggiavst.

8,40 m

Egenvekt

26,00 tonn

Sitteplasser

40

Ståplasser

35

 

 

 

 

Ekebergbanens første vogntype var lange og smale og spisse i enden, og utformingen var ingen tilfeldighet, det ga den maksimalt beste utnyttelsen av den plassen man hadde til rådighet når man måtte ta seg via bysporveiens spor til endepunktet på Stortorvet. Bysporene lå den gang mye tettere enn nå, og ga bare plass til 2 meter brede vogner. En liten finurlighet er at det nedsenkede inngangspartiet har nettopp de samme kvaliteter som nå anses som så viktige på moderne lavgulvsvogner, en innstigningshøyde på kun 35 cm.

 

Ekebergbanen hadde dobbelt så høy spenning som bytrikken, nemlig 1200 volt, og vognene var tilpasset denne spenningen. Når de kjørte på bytrikkens spor fra Gamlebyen inn til Stortorvet betydde den lavere spenningen mindre motorkraft og litt lavere hastighet, men det var aldri et problem å holde tritt med rutetidene.

 

Den første serien fra 1917 var på fem vogner, tre av dem hadde førerplass kun i den ene enden. De var utstyrt med en diger hovedstrømskontroller med sleperinger som koblet motorstrømmen direkte, akkurat som på de eldre byvognene, men litt mer spennende for føreren siden både spenning og strøm var betydelig høyere. For å unngå å bryte høy strøm i kontrolleren hadde man en ”Hüpfer”, en hovedkontaktor som brøt strømmen når man førte kontrollerrattet tilbake. Den fungerte dog kun når man var kommet forbi første kontakt, og den kunne også fuske. Den dobbelthengslede døren til førerrommet sikret rask evakuering dersom det skulle bli for varmt i hovedkontrolleren.

 

Fargen var opprinnelig grå og hvit, men ble etter 1924 endret til rødbrun og beige, og 1928-29 til den klassiske burgunderrød (”veneziansk rød”) og grå, som i en rekke nyanser ble beholdt så lenge banen hadde egne vogner. De første 4-5 årene var også boggier og buffere malt sitrongule, hvoretter de fikk en mer praktisk gråfarge. I siste halvdel av 20-tallet ble det foretatt noen tekniske forbedringer, de fikk tverrstilte elliptiske vuggefjærer i boggien, full varmeeffekt ved 600V-kjøring og forbedret kupelys.

 

Vognene var i bruk til opp på 50-tallet, da vognkassene ble hugget opp mens boggiene ble brukt videre på nye vogner. Vogn 1001 var med helt til 1957, og ble plassert i et skur med tanke på bevaring. Den ble dog befridd for motorene, som jo passet på vogner som var i trafikk. I 1980 ble den overlatt til LTF, og ble året etter malt opp i den opprinnelige grå og hvite fargesettingen.

 

Oversikt over vognens historie

Tidsepoke

Eier

Internnr

Farge

Merknad

1917-ca 1924

Ekebergbanen

1001

Lysegrå/hvit

 

Ca 1924-ca 1928

Ekebergbanen

1001

Rødbrun/beige

 

Ca 1928-1957

Ekebergbanen

1001

Vinrød/grå

 

1957-1965

Ekebergbanen

1001

Vinrød/grå

Avstilt/bevart

1965-1980

EB (Oslo Sporveier)

1001

Vinrød/grå

Avstilt/bevart

1980-

LTF

1001

Grå/hvit

Bevart

 

 

EB1001-intf EB1001-intb EB1001-fpl-ny EB1001-ekebergbanen EB1001-Foto J H Price 1954