Oslo Sporveier nr 148 (ex OS nr 398 ex EB nr 1004) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1960 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
El-utstyr |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
GTM4 (oppr. D561a) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
4x50 kW (oppr. 4x42 kW) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
15,44 m (vognk. 14,90 m) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,50 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
2,10 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boggiavst. |
8,40 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
23,00 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
42 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
52 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ekebergbanen hadde siden 1932 kunnet kjøre brede vogner
gjennom byen, og materiellet fra før den tid var blitt upraktisk lenge før
det var blitt utslitt. Etter et forsøk på å gjøre en gammel vognkasse bredere
valgte man fra tidlig på 40-tallet å la Kværner bygge selvbærende skjeletter
til helt nye vognkasser, som man så på eget verksted fullførte, og flyttet
over boggier og elektrisk utstyr fra gamle vogner av samme type som den
bevarte 1007 fra 1920.
Nr 1017, den første nybygde motorvognen, ble til i 1941. Frem til 1952 fulgte
ytterligere seks (nr 1018-1023), alle med el-utstyr fra Norsk Elektrisk &
Brown Boveri (NEBB), og derav kalt Brown-vogner. Så fulgte ytterligere fire nye vognkasser med en front som
lignet mer på de nybygde vognene 1010-1012. Disse var nr 1005 i 1955, nr 1002
i 1956, nr 1001 i 1957, og endelig nr 1004 i 1960. De overtok hovedsakelig
gamle boggier og motorer fra de eldste vognene fra 1917, samme type som den
bevarte 1001, men
fikk nyere styrestrømskontrollere fra Siemens. En femte vogn kan føyes til
denne gruppen, nr 1017 som i 1956 ble ombygd til vogn 1003, og nå fikk samme
el-utstyr. Til slutt ble det det elleve mer eller mindre nye vogner. Ikke to
av dem var helt like, til glede for entusiaster med sans for detaljer. Nr 1004 skulle komme til å bli banens siste ”nye” vogn. Det er
uklart hvorvidt vognen har boggier som stammer fra de gamle vognene fra 1920-21,
eller om den har et sett med boggier som ble laget nye på 50-tallet etter
modell av disse. Uansett gjennomgikk alle boggier fra de gamle vognene en
kraftig ombygging av boggirammen, slik at det er vanskelig å vite om man skal
karakterisere dem som gamle eller nye. Det var mer på 1004 som ikke var helt nytt, den hadde f.eks
dører som var blitt plukket av serien 1013-1016 (byggeår 1932), da disse ikke
lenger skulle ha dører på venstre side. Og så hadde den seter fra samme
vogntype. Kontrollere, motorer og kjøremotstander overtok den fra vogn 1012
fra 1921 (i 1952 omnummerert til 1004). Dessuten stammet motorene av Siemens
type D561a fra den opprinnelige vogn 1004. I 1971 ble de opprinnelige buede hjørnevinduene på 1004 bygd
om slik at de fikk plant glass. Som toretningsvogn ble den gjerne benyttet
til å pendle mellom Jomfrubråten og Simensbråten, og kom til å bli siste vogn
som kjørte på denne sidelinjen da den ble nedlagt i 1967. Da bruken av
Ekebergbanens eget 1200V-materiell opphørte i 1974 var det vogn 1004 som
gjorde aller siste tur også der. Etter kun 14 år i trafikk var det ikke
lenger bruk for den til passasjerbefordring. Isteden ble den i 1977 gjort om
til arbeidsvogn med nummeret 398, og blant annet benyttet til snøploging og å
dra arbeidsredskaper. Den overtok samtidig kraftigere motorer fra vogn 1023,
NEBB type GTM4. I 1989 fikk den nytt nummer igjen, nå 148. I 1996 ble den
utrangert og overtatt av Sporveismuseet.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||