Ekebergbanen nr 1007

Hovedside

Oversikt

EB1007%20kopiera

Byggeår

1920

Fabrikant

Skabo

Boggier

Skabo

El-utstyr

NEBB

Motor

GTM4

Ytelse

4x50 kW

Lengde

15,66 m (vognk. 14,90 m)

Bredde

2,00 m

Akselavst.

2,10 m

Boggiavst.

8,40 m

Egenvekt

26,50 tonn

Sitteplasser

38

Ståplasser

35

 

 

 

 

Ekebergbanens første vogner var lange og smale og spisse i enden, det ga dem navnet «Vikingskip». Utformingen var ingen tilfeldighet, det ga den maksimalt beste utnyttelsen av den plassen man hadde til rådighet når man måtte ta seg via bysporveiens spor til endepunktet på Stortorvet. Bysporene lå den gang mye tettere enn nå, og ga bare plass til 2 meter brede vogner. En liten finurlighet er at det nedsenkede inngangspartiet har nettopp de samme kvaliteter som nå anses som så viktige på moderne lavgulvsvogner, en innstigningshøyde på kun 35 cm.

 

Ekebergbanen hadde dobbelt så høy spenning som bytrikken, nemlig 1200 volt, og vognene var tilpasset denne spenningen. Når de kjørte på bytrikkens spor fra Gamlebyen inn til Stortorvet betydde den lavere spenningen mindre motorkraft og litt lavere hastighet, men det var aldri et problem å holde tritt med rutetidene.

 

Den andre serien fra 1920-21 var på syv vogner, alle med to førerrom. Utseendemessig kunne de knapt skilles fra første serie fra 1917, men den noe fryktinngytende hovedstrømskontrolleren var nå erstattet med en nett liten styrekontroller med 110 volt, og koblingen av motorstrømmen ble utført av kontaktorer i betryggende avstand på taket. Dette var vogner som var enkle å manøvrere, og samme utstyr ble brukt på andre trafikkvogner helt til 1974.

 

Fargen var opprinnelig grå og hvit, men ble etter 1924 endret til rødbrun og beige, og 1928-29 til den klassiske burgunderrød (”veneziansk rød”) og grå, som i en rekke nyanser ble beholdt så lenge banen hadde egne vogner. De første 4-5 årene var også boggier og buffere malt sitrongule, hvoretter de fikk en mer praktisk gråfarge. I siste halvdel av 20-tallet ble det foretatt noen tekniske forbedringer; de fikk tverrstilte elliptiske vuggefjærer i boggien, full varmeeffekt ved 600V-kjøring og forbedret kupelys. Samtidig ble styrestrømssystemet supplert med et batteri, som sikret at bremsen virket ved strømbrudd, samt elektrisk styring av luftbremsen.

 

I årene 1943 til 1959 ble alle med unntak av to slaktet for elektrisk utstyr og boggier, som ble brukt på nybygde vogner med brede karosserier. Nr 1007 ble tatt ut av trafikk i 1955 og gjort om til arbeidsvogn. Den ble malt mørkebrun, og var nå uten synlig nummer. Omkring 1970 ble den malt gul, og nå nummerert 399. Først i 1977 ble den utrangert og overlatt til LTF, som ikke ventet lenge med å la den bli malt opp i sine opprinnelige farger. Den går fortsatt for egen maskin, men de elektriske kablene er i svært dårlig forfatning, og må skiftes før vi våger å prøve igjen.

 

Oversikt over vognens historie

Tidsepoke

Eier

Internnr

Farge

Merknad

1920-ca 1924

Ekebergbanen

1007

Lysegrå/hvit

 

Ca 1924-ca 1928

Ekebergbanen

1007

Rødbrun/beige

 

Ca 1928-1955

Ekebergbanen

1007

Vinrød/grå

 

1955-1957

Ekebergbanen

1007

Vinrød/grå

Avstilt

1957-1965

Ekebergbanen

(1007)

Brun

Arbeidsvogn

1965-1970

EB (Oslo Sporveier)

(1007)

Brun

Arbeidsvogn

1970-1977

EB (Oslo Sporveier)

399

Gul

Arbeidsvogn

1977-

LTF

1007

Grå/hvit

Bevart

 

 

EB1007-intb EB1007-intf EB1007-fpl EB1007-071008_10 EB1007-A-40207_Uaa0002_001 EB1007%20som%20brun%20arbeidsvogn