Holmenkolbanen nr 110 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1964 (1930) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fabrikant |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boggier |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
El-utstyr |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
548a |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
4x70 kW |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
16,78 m (vognk. 16,30 m) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
3,19 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
2,00 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boggiavst. |
10,00 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
33,00 tonn |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
38 (oppr. 74) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
120 (oppr. 50) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Når vi sier at dette er en vogn som er bygd i 1964 er det
mange som ikke vil tro at det er sant. Så la oss først presentere den som
vogn 110 fra 1930. Den ble levert av Skabo sammen
med vogn 109, og de to var henimot identiske med de Strømmen-bygde vognene
105-108, som var blitt levert i forbindelse med åpningen av undergrunnsbanen
to år tidligere. Alle disse vognene var midtinngangsvogner. De første vognene
som hadde alle dørene på midten var de fire tilhengerne 101-104, levert i
1916. I 1919 ble de bygd om og motorisert, og arrangementet med dører ble
funnet praktisk, slik at det dannet mønster for de kommende generasjoner med
vogner som HKB bestilte. Mens midtinngangsvogner var tidens løsen både på 20-, 30- og
40-tallet, snudde dette brått tidlig på 50-tallet. Etterkrigsårenes trikker
og bybusser skulle være innrettet for passasjersirkulering og sittende
konduktør. Den ideen ble fort adoptert av HKB. Nå skulle det være
gjennomstrømningsvogner med store dører i endene, og en liten dør for
avstigning midt på. Utover 50-tallet og langt inn på 60-tallet ble mange av
midtinngangsvognene radikalt ombygd til gjennomstrømningsvogner. Hvor
radikalt det var kan best beskrives som at taket ble saget løs fra vognkassen
og heist opp. Alt som var mellom tak og gulv ble fjernet og bygd nytt, og det
gamle taket igjen festet i det som var bygd nytt. Alle vognene med numre
mellom 101 og 110 ble bygd om slik, det samme ble gjort med nr. 33 og 36 (som
allerede var blitt bygd om fra endeinngangsvogner til midtinngang),
godsvognen 91 som ble passasjervogn 43, mens endeinngangsvognene 38-42 ble
svært like etter en noe mindre omfattende ombygging. Vogn 110 var altså en midtinngangsvogn med et totalt
annerledes utseende i årene 1930 til 1964. Så ble den delvis bygd på ny, og
forvirrende nok da med et utseende den like gjerne kunne ha hatt i 1930.
Selskapet Holmenkolbanen AS hadde kjøpt flere
moderne stålvogner, men fortsatte å holde på tradisjonen med teak-vogner
lenger enn de fleste. Men etter at nr. 109 i 1966 var blitt bygd om
tilsvarende ble det slutt på de omfattende rekonstruksjonene. Alle de ombygde vognene var med til slutten av 70- og
begynnelsen av 80-tallet. Etter 1983 var kun 110 tilbake i trafikk. En kort
tid fungerte den som ”sykkeltrikk” som erstatning
for vogn 43 som hadde fått fjernet noen seter for å gi plass til sykler. Vogn
110 fikk snart alle setene tilbake, og ikke før i 1987 ble den tatt ut av
trafikken. Å vise en typisk HKB-vogn var et must for Sporveismuseet Vognhall
5, og den ble delvis pusset opp før den ble trædd inn den trange
portåpningen. Setene er fjernet, men kan om nødvendig settes inn igjen. I dag
fungerer HKB 110 som møtesal og festlokale, og kan leies ved å kontakte Sporveismuseet.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||