Kristiania Sporveisselskab nr 6 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1875 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
Understell |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
5,08 m (vognk.
4,67 m) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,00 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
1,37 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
1,80 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
12 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
10 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
Sporveisdriften i Kristiania startet i 1875, og til åpningen
6. oktober var det kjøpt inn 22 hestesporvogner fra firmaet John Stephenson,
den gang verdensledende sporvognsfabrikant med
tilhold i New York City, og som i 1832 også hadde stått bak verdens første
sporveislinje i samme by. Stephenson hadde på 1870-tallet gjort stor suksess med en
liten lett hestesporvogn, som kunne dras av én hest og betjenes av én kusk.
Det siste var mulig ved at passasjerene selv sørget for å legge betalingen i
en bøsse med glass, slik at både kusk og andre passasjerer kunne kontrollere.
Kusken kunne dessuten galant åpne kupedøren i motsatt ende ved hjelp av den
store spaken som henger ned fra plattformtaket. I 1877 ble det åpnet en ny linje og det ble kjøpt ytterligere syv
vogner, slik at man hadde 29 helt like. Samme år ble en av dem lånt ut til
Stockholm, som var i ferd med å bygge sporvei, og vognen ble piratkopiert av
den svenske fabrikanten Atlas. Mange år senere, i 1891-92, skulle også norske
Skabo bygge flere vogner for Kristiania
Sporveisselskab, bare antallet vinduer og noen smådetaljer skilte fra
originalen. Alle vogner rullet ufortrødent videre til høsten 1899 og noen
få såvidt inn i det nye århundre, da var det slutt
på hestesporvognsdriften. En kort stund ble det forsøkt å benytte
hestesporvognene som tilhengere, men de var ikke bygd for den høyere
hastigheten, og ble snart parkert. Mange ble nå solgt og brukt som hytter. Ti
av Stephenson-vognene ble omkring 1904 satt i drift som tilhengere igjen,
etter å ha fått forsterket understellet og plattformene. Men én vogn ble
stående igjen uforandret, kanskje man allerede så tidlig tenkte på den som
museumsgjenstand. I 1914 ble den sammen med et par av de nyeste sporvognene
vist frem på Jubilæumsutstillingen i Frognerparken,
og kunne således illustrere den til da rivende
utviklingen. I 1914 ble den forært til Oslo Bymuseum, som fortsatt eier den,
og den er gjennom årene blitt vist frem ved de fleste jubileer, før den ble
utstilt på Sentrum T-banestasjon, og endelig fra 1985 på Sporveismuseet. Det
ble levert identiske vogner til hundrevis av byer rundt om i verden, men nr 6 er en av veldig få som er bevart.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||