London Transport nr RT4363 |
||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1953 |
|||||||||||||||||||||||||||||
Karosseri |
||||||||||||||||||||||||||||||
Chassis |
AEC
Regent III |
|||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
A204 |
|||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
120 HK |
|||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
7,92 m |
|||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,29 m |
|||||||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
4,95 m |
|||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
7,76 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
56 |
|||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
0 |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||
Sporveismuseet samling er konsentrert om Oslo og omegn, og det
eneste utenlandske innslaget er denne dobbeltdekkeren fra London. I 2005 ble
de siste klassiske dobbeltdekkere, de med motorkasse, eget førerhus og åpen
plattform bak, offisielt pensjonert, men lever videre på to turistlinjer i
London. De røde dobbeltdekkerne er er et ikon for byen. Den siste typen
kalles RM, levert i 2876 eksemplarer mellom 1958 og 1968. Vår buss tilhører
den vel så typiske type RT, og er fra forrige generasjon, som ble introdusert
i 1939. Før krigsutbruddet ble det levert 150, så fra 1947 til 1954 ikke
mindre enn 4674 eksemplarer. I tillegg fantes 1631 stykk av den lengre
utgaven RTL, og 500 av den bredere RTW. Vår buss var i trafikk fra 1953 til
1977, de siste av type RT gikk ut av trafikk i 1979. Karosseriene, som
forøvrig var ombyttbare, var levert av to fabrikker, Weymann og Park Royal,
så identiske at de bare kan skilles på detaljer som hvor en dekklist er
avsluttet. Helt uten relevans for hjemlig kollektivtransporthistorie er
heller ikke denne bussen. Chassiset er av AECs type Regent III, eksportert
til mange land. Schøyens Bilcentraler hadde fem slike busser med karosseri
fra Per Schøyen, levert 1949-50. Vi kjenner igjen radiatoren fra RT, men også
”halvhytten”, det fremskutte førerhuset på høyre side av motorkassen. SBC
hadde også 17 tilsvarende busser med chassis av type Regent I, en litt lengre
variant. Alle SBCs ”halvhytte”-busser forsvant omkring 1957, og intet er
bevart. Men et chassis har vi altså. RT4363 er kjørbar, men brukes lite pga
begrenset tilgang til deler. En høyde på 4,37 meter setter også sine
begrensninger, da andre kjørekjøyer sjelden overstiger 4,20 meter. Fri høyde
på offentlig vei er som regel 4,5 meter, og er den lavere så er det skiltet.
Men det er nok av hindringer man må passe på, ikke minst når man svinger av
veien. Rekognosering og et løftet blikk hører med til en dobbeltdekkersjåførs
oppgaver. RT4363 har for øvrig en teknisk detalj som var svært vanlig på
norske busser etter krigen, nemlig forvalgsgir av fabrikat Wilson.
Forvalgsgiret gjør seg nytte av oppfinnelsen ”planetgir”, et sett med små
tannhjul plassert mellom et større indre og ytre tannhjul, som ved å stoppe
rotasjonen av de enkelte tannhjul vil gi forskjellig utveksling. I
forvalgsgiret settes først girspaken i ønsket posisjon, dernest trykkes det
på en utløsepedal som via en luftventil aktiverer bremsebånd på utvalgte
tannhjul. Den samme teknikken gjenfinnes i Oslo Sporveiers Worldmastere, med
eliminering av utløsepedalen som på denne typen styres av luft samtidig som
giret velges. Det fantes også en helautomatisk versjon av Wilsons planetgir.
Bilde 6 viser SBC A-15214 med samme type chassis. |
||||||||||||||||||||||||||||||