Oslo Sporveier nr 1306 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1978 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fabrikant |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
El-utstyr |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
GLM0301S |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
4x98 kW |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
17,70 m (vognk. 17,00) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
3,20 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
2,17 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boggiavst. |
11,00 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
29,74 tonn |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
70 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
110 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Til T-banens åpning i 1966
ble det utviklet en vogntype som stod som modell for nyanskaffelser frem til
tidlig på 80-tallet, og som har preget T-banen i mer enn 40 år. Leveransene
etter 1976 gikk til fornying av de vestlige forstadsbaner, og som først ved
sammenslåingen på 90-tallet ble en del av T-banen. Vognkassekonstruksjon,
boggier og teknisk utstyr er grunnleggende likt, mens en rekke detaljer
skiller seriene fra hverandre. Regulering av pådrag og el-brems foregår med
motstander, regulert av en liggende kamvalskontroller styrt av en automatisk
trinnkobler, der føreren ved hjelp av én spak bestemmer hvilken hastighet det
skal kobles opp til, mens en annen spak må trekkes til for å holde på
pådraget. Systemet er levert av AEG, og fantes bl.a på Berlins S-Bahn.
Boggiene er etter en modell av Minden-Deutz, og er på de to første seriene
levert av Høka, de senere av Strømmen. Strømmen har bygd alle vognkassene.
Bremsene er elektrodynamiske, supplert av luftmekaniske klossbremser på de to
første seriene, skivebremser på de senere. I 1975 hadde AS Oslo Sporveier
overtatt driftsansvaret for AS Holmenkolbanen, og man stod overfor en
omfattende utskiftning av den eldre vognparken, både her og på Kolsåsbanen.
En del av bestillingen av type T4 ble gjort om, slik at de 18 sist leverte
vognene isteden kunne benyttes på de vestlige forstadbaner. Vognene 1301-1318
ble levert med strømavtager på taket, og kalt type T5. De mange
planovergangene og kravet til god sikt i alle retninger gjorde det nødvendig
med en helt annen utforming av fronten. T5 fikk derfor et førerrom som dekket
hele bredden. Fast kjøring med tovognstog og fraværet av strømskinne
eliminerte behovet for gjennomgangsdører i gavlveggene. Dørene på siden ble
plassert med større avstand, noe som ga plass til tre sittegrupper mellom
plattformene. T-banevognene var ikke utstyrt med skinnebremser, men typene
T5-T8, som skulle kjøre i litt mer blandet trafikk, fikk skinnebremser
montert på den første boggien. Type T5 fra 1978-79, til
vanlig kalt ”1300-vognene”, ble i første omgang satt inn på Røa- og
Sognsvannsbanen, der de erstattet HKBs gamle trevogner. Omsider kom de også i
bruk på Kolsåsbanen og Frognerseterlinjen. Opprinnelig ble 1300-vognene
bemannet med konduktør, men fra 1982 ble de kjørt enmannsbetjent. Fra 1987
ble utvendig design endret ved omlakkering, og vognene fikk blå dører og blå
vindusfelt, mens den gule stripen med vingeformet knekk i fronten forsvant. I
perioden 1995-2002 fikk mange av vognene også pusset opp interiøret, der de fikk
hvite sidevegger, røde endevegger og grått plysjtrekk på setene. Fra 1987 møttes T-banen og de
vestlige forstadbaner på Stortinget stasjon. De to banesystemet var av så
forskjellig karakter at de nok kunne fortsatt å være adskilt. Imidlertid kom
snart ideen om at en sammenslåing ville gi bedre utnyttelse av materiellet,
og i første omgang overflødiggjøre behovet for å kjøpe nytt materiell i vest.
Sognsvannsbanen ble knyttet til T-banen i 1993, og i 1995 ble resten av de
vestlige linjene knyttet til øst med pendelkjøring. Dette nødvendiggjorde at
1300-vognene ble utstyrt med strømavtager for 3. skinne, og at de fikk
T-banens system med hastighets- og stoppsignaler i førerrommet. De siste 1300-vognene ble
tatt ut av trafikk 15. mars 2010, en dato som også markerer slutten på alt
det gamle T-banemateriellet. Nr 1306 var av LTF på forhånd plukket ut for
bevaring da at den gjorde sin siste tur i mars 2010. Eierskap vil bli avklart ved ny eierskapmodell. Vogn 1306 har i liten grad
gjennomgått endringer av interiøret. Lysarmaturene er de originale,
veggplater og holdestenger likeså. Bare setetrekkene og fargen på endeveggene
skiller, slik at denne vognen lett kan bringes tilbake til 1978-utgaven.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||