Oslo Sporveier nr 1335

(ex OS nr 1155)

Hovedside

Oversikt

OS1335

Byggeår

1976/1985

Fabrikant

Strømmen

El-utstyr

AEG / NEBB

Motor

GLM0301S

Ytelse

4x98 kW

Lengde

17,70 m (vognk. 17,00)

Bredde

3,20 m

Akselavst.

2,17 m

Boggiavst.

11,00 m

Egenvekt

29,74 tonn

Sitteplasser

60

Ståplasser

117

 

 

Til T-banens åpning i 1966 ble det utviklet en vogntype som stod som modell for nyanskaffelser frem til tidlig på 80-tallet, og som har preget T-banen i mer enn 40 år. Leveransene etter 1976 gikk til fornying av de vestlige forstadsbaner, og som først ved sammenslåingen på 90-tallet ble en del av T-banen. Vognkassekonstruksjon, boggier og teknisk utstyr er grunnleggende likt, mens en rekke detaljer skiller seriene fra hverandre. Regulering av pådrag og el-brems foregår med motstander, regulert av en liggende kamvalskontroller styrt av en automatisk trinnkobler, der føreren ved hjelp av én spak bestemmer hvilken hastighet det skal kobles opp til, mens en annen spak må trekkes til for å holde på pådraget. Systemet er levert av AEG, og fantes bl.a på Berlins S-Bahn. Boggiene er etter en modell av Minden-Deutz, og er på de to første seriene levert av Høka, de senere av Strømmen. Strømmen har bygd alle vognkassene. Bremsene er elektrodynamiske, supplert av luftmekaniske klossbremser på de to første seriene, skivebremser på de senere.

 

I 1975 hadde AS Oslo Sporveier overtatt driftsansvaret for AS Holmenkolbanen, og man stod overfor en omfattende utskiftning av den eldre vognparken, både her og på Kolsåsbanen. En del av bestillingen av type T4 ble gjort om, slik at de 18 sist leverte vognene isteden kunne benyttes på de vestlige forstadbaner. Vognene 1301-1318 ble levert med strømavtager på taket, og kalt type T5. De mange planovergangene og kravet til god sikt i alle retninger gjorde det nødvendig med en helt annen utforming av fronten. T5 fikk derfor et førerrom som dekket hele bredden. Fast kjøring med tovognstog og fraværet av strømskinne eliminerte behovet for gjennomgangsdører i gavlveggene. Dørene på siden ble plassert med større avstand, noe som ga plass til tre sittegrupper mellom plattformene. T-banevognene var ikke utstyrt med skinnebremser, men typene T5-T8, som skulle kjøre i litt mer blandet trafikk, fikk skinnebremser montert på den første boggien.

 

Etter levering av type T5 og T6 var det enda behov for flere nye vogner på de vestlige forstadsbaner. På dette tidspunktet syntes Sporveien at de hadde for mange vogner på T-banenettet, en følge av både trafikknedgang og innsparinger. Det billigste ble derfor å bygge om øst-vogner til bruk på vest, vognene 1150-1159 av type T4 ble plukket ut til å bli type T7. Ved ombyggingen ble fronten endret slik at den ble helt lik T5 og T6. For dørene valgte man den enkleste løsningen, kun den fremre døren på høyre side måtte flyttes forover, slik at den ledet rett til ekspederingsluken i førerrommet.

 

Helt til slutt ble enda seks vogner av type T4 bygd om, denne gangen til en enda enklere og billigere variant, T8. De beholdt det gamle smale førerrommet i hjørnet, og fikk kun et ekstra vindu i førerromet for bedre å kunne se til venstre. Ingen vogner av denne type er bevart.

 

Fra 1987 møttes T-banen og de vestlige forstadbaner på Stortinget stasjon. De to banesystemet var av så forskjellig karakter at de nok kunne fortsatt å være adskilt. Imidlertid kom snart ideen om at en sammenslåing ville gi bedre utnyttelse av materiellet, og i første omgang overflødiggjøre behovet for å kjøpe nytt materiell i vest. Sognsvannsbanen ble knyttet til T-banen i 1993, og i 1995 ble resten av de vestlige linjene knyttet til øst med pendelkjøring. Dette nødvendiggjorde at 1300-vognene ble utstyrt med strømavtager for 3. skinne, og at de fikk T-banens system med hastighets- og stoppsignaler i førerrommet.

 

De siste 1300-vognene ble tatt ut av trafikk 15. mars 2010, en dato som også markerer slutten på alt det gamle T-banemateriellet. Nr 1335 var av LTF på forhånd plukket ut for bevaring da at den gjorde sin siste tur i mars 2010. Eierskap vil bli avklart ved ny eierskapmodell.

 

Vogn 1335 ble til i 1985 ved ombygging av den den gang ni år gamle vogn 1155. Som en kuriositet kan nevnes at nettopp 1155 var en av de to øst-vognene som i 1977 ble utstyrt med takstrømavtagere for å prøve om vogntypen egnet seg på de vestlige forstadsbaner. I 1995 kom den også tilbake der den tidligere hadde gått.

 

 

Oversikt over vognens historie

Tidsepoke

Eier

Internnr

Farge

Merknad

1976-1977

Oslo Sporveier

1155

Rød

 

1977-?

Oslo Sporveier

1155

Rød

Forsøk med takstrømavtaker

?-1985

Oslo Sporveier

1155

Rød

 

1985-2010

Oslo Sporveier

1335

Rød/blå

Ombygd til type T7 med takstrømavtager

2010-

-

1335

Rød/blå

Bevart

 

 

Oversikt over T-baneserier

Type

OS numre

Byggeår

Merknader

Utrangert

Bevart

T1-2

1001-1030

1964-65

2 førerrom, 4 ombygd til T1-1

2007-09

1002, 1018

T1-1

1031-1090

1965-67

 

2007-09

1076, 1089

T2

1091-1105

1967

 

2007-09

1092

T3

1106-1135

1969-72

 

2007-09

1129

T4

1136-1146 (-1162)

1976-78

1150-1159 ombygd til T7,

1147-1149, 1160-1162 ombygd til T8

2007-09

1141

T5

1301-1318

1978-79

 

2007-10

1306

T6

1319-1333

1980-81

2 førerrom

2007-10

1320

T7

1334-1343

1985-87 (1976-77)

Ex type T4

2009-10

1335

T8

1344-1349

1989 (1976-77)

Ex type T4

2009-10

 

 

    

OS1335-hekk OS1335-intf OS1335-fpl OS1335-OS1155-hist OS1335-OM%20S%204806%20-%20Prøvetog%201155-54%20på%20Majorstuen%20for%20første%20gang%20%2013 OS1335-hist-RB