Oslo Sporveier nr 38 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1957 (1913) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
El-utstyr |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
D58wf |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
2x42 kW |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
11,64 m (vognk. 11,20 m) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,50 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
3,20 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
13,56 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
22 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
62 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
I 1952
fikk Oslo Sporveier den første Høka-vognen, en moderne gjennomstrømningsvogn
med fastsittende konduktør. Det skulle etterhvert bli 50 av dem med 30
tilsvarende tilhengere. De kunne erstatte de eldste vognene, men enda ville
man stå igjen med svært mange umoderne og upraktiske vogner fra første
verdenskrig, vogner man gjerne skulle ha skiftet ut snarest. Dermed dukket
ideen opp om å lage en billigvariant av Høkaene, den samme vognkassen men
litt mindre, oppå et gammelt understell. Den
første tilhengeren var klar i 1953, så fulgte en motorvogn i 1954. På det
tidspunktet var det levert 30 boggimotorvogner fra Høka, ingen
boggitilhengere, og slik kunne det også ha blitt dersom man hadde valgt å
satse fullt på ombygde toakslinger. Nå ble ikke dette suksessen man hadde
håpet på, prisen ble høyere enn forventet for en vogntype som også hadde sine
svakheter. Bl.a viste det seg at tilhengeren ble for tung for den tilsvarende
motorvognen, og løsningen ble å la den gå bak boggivogner. Likevel ble det
fullført en serie på åtte ombygde motorvogner (33-40, populært kalt
”kyllinger” ettersom de var mindre enn de store fra Hønefoss). Og det ble bygget tolv tilhengere (650-661, populært
kalt ”stivkjelker” etter sammenligning med komforten i boggivognene).
Stivkjelkene ble nærmest fullt utnyttet frem til utrangeringen i 1984-85,
mens kyllingene gikk som enkle motorvogner på linje 5 til Sagene frem til
1966, og ble deretter mest benyttet som ekstravogner og på tidlige
morgenavganger. Med den noe tvilsomme begrunnelse i at det var praktisk å ha
egne vogner uten tilhengere, fremfor å koble av hengeren på en Høka,
overlevde kyllingene helt til 1982. Strengt tatt var det ikke bruk for dem de
siste årene. Vogn
38 er bygd i 1957, med en vognkasse fra Høka som er blitt ferdigstilt på
Sagene verksted. Understellet stammer fra SS-vogn 91 fra 1913. Vogn 91 ble
ikke hugget den gang, men fikk understell fra en annen vogn, og
tilfeldighetene ville ha det til at dette nå også er en museumsvogn. Nr 38
ble tatt ut til bevaring i 1982. Den har mye av atmosfæren som Høka-vognene
tapte på 80-tallet. Med unntak av frontlykten er det knapt noe som er
forandret fra da vognen var ny. Førerplassen på en kylling skiller seg en god
del fra den på en Høka; kontrolleren er en kamvalskontroller med sveiv,
tilsvarende det man finner på E-vognene. Legg merke til førersetet, som
ruller sideveis på skinner. En behagelig sittestilling fordrer at setet står
tett inntil kontrolleren, men da er det vanskelig å få satt seg. Vognen er
pent brukt og vil med et kabelbytte være kjørbar.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||