Oslo Sporveier nr 397 (ex OS 34 ex Akersbanerne 7) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1926 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fabrikant |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
El-utstyr |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
Dx802a |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
4x55 kW |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
13,16 m (vognk. 12,60 m) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,00 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavst. |
2,00 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Boggiavst. |
5,50 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
26,00 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
- (opprinnelig 28) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
- (opprinnelig 30) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
I 1924 anskaffet Bærumsbanen sine første vogner, 12 motorvogner
og 12 tilhengere av det som skulle bli hetende type A. Disse ble bygd av van
der Zypen & Charlier i Köln. I 1926 ble det anskaffet ytterligere tre
motorvogner (nr 28-30) og tre tilhengere (nr 25-27), nær identiske, men med
30 cm lengre plattformer og bygd av Skabo, kom også til å bli en del av type
A. Samme år startet selskapet Akersbanerne trafikk med egne vogner
på Østensjøbanen. Disse vognene, fire motorvogner og tre tilhengere, var helt
identiske med Bærumsbanens vogner fra 1926. Motorvognene ble nummerert med
oddetall, 1, 3, 5 og 7, mens tilhengerne fikk partall, 2, 4 og 6. De var malt
røde med gult rundt vinduene, mens Bærumsbanen på den tiden hadde lysegrå
vogner. Da Oslo Sporveier i 1937 overtok driften av begge baner, og
slo dem sammen til pendellinjen Kolsås-Oppsal, ble alle vognene lakkert i
Oslo Sporveiers farger, mens motorvognene fra Akersbanerne nå ble omnummerert
til 31-34, og tilhengerne 35-37. Vogntypen, som etterhvert ble kalt A-vogner,
var bygget som rene forstadsbanevogner som ikke skulle ta lokaltrafikk
innenbys. Planløsningen ga lange holdeplassopphold når driftsopplegget etter
hvert førte til mer av- og påstigning underveis. Tilhengerbremsene kunne også
være lunefulle og bidro til å gi vognene et dårlig rykte. Da B-vognene,
forstadsbane-gullfiskene, kom ble behovet for A-vogner betydelig redusert. Da
kunne en utrangere motorvogner for å avgi deler til de åtte første C-vognene
til Kolsåsbanen. En brukte da hjul, aksler, motorer, pantografer og det meste
av elektrisk utstyr unntatt kontrollerne. To A-vogner ble under okkupasjonen
bygget om til D-vogner med C-vognsbredde på Skabo. Etter krigen bygget en om
flere A-vogner til C-vogner. Det var en svært så omfattende ombygging, og de
senere ombygde kan nok heller karakteriseres som nybygg med noe gjenbruk.
Siste A-vogn i passasjertrafikk kjørte i 1958. Nr 34, tidligere Akersbanernes nr 7, var med helt til slutten
i 1958. I 1960 ble den tatt i bruk som smørevogn, og hadde til et stykke ut
på 60-tallet den lyseblå sporveisfargen og interiøret i behold. Så ble den
mørkeblå og gul med nummeret 397. Slik ble den brukt frem til 1982, da den
ene fronten dessverre ble smadret i en kollisjon. Den står foran en
omfattende reparasjon, men som eneste gjenværende vogn fra den gang
Østensjøbanen var drevet av et eget selskap, er den likevel svært
bevaringsverdig.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||