Oslo Sporveier nr 744 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1939 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Karosseri |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Chassis |
Strømmen
(selvbærende) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
Hall-Scott
130 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
117 HK |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
9,30 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,30 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavstand |
5,00 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
5,58 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
26 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
29 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Strømmens Værksted startet i 1929 på oppdrag fra Oslo
Sporveier å produsere lettvektsbusser ved bruk av aluminium og ved å la
chassiset være en integrert del av karosseriet, eksemplifisert ved den
bevarte A-177 fra 1932. I den delvis selvbærende konstruksjonen var det
brukt både stål, aluminium og treverk. Neste skritt i utviklingen var å lage
en buss utelukkende av aluminium, og prototypen så dagens lys i 1935. Den lå på alle måter langt foran sin tid; selvbærende karosseri,
helt i aluminium, uavhengig fjæring på alle hjul, motoren liggende under
gulvet, halvautomatisk gir. Karosseriet uten utstyr var så lett at fire mann
kunne bære det, og i driftsklar stand veide bussen kun fem tonn. Det
strømlinjeformede karosseriet ble understreket av en dråpeformet hale, som et
par år senere skulle gi inspirasjon til den velkjente fasongen på
gullfisk-sporvognene. Prototypen ble fulgt opp av en serieproduksjon på 30
busser i 1936-37, kalt type B6. Så langt vi kjenner til var dette verdens
første serieproduksjon av selvbærende busser. Typen gikk under navnet ”turbinbusser”, men ble også kalt
”flodhester”, åpenbart på grunn av fargen og de runde formene. Turbinbuss
henspeiler på girkassen, som var en dreiemomentomformer eller ”converter”,
oppfunnet av svensken Alf Lysholm tidlig på 30-tallet, og en viktig
bestanddel i noen typer automatkasser. Når man kommer opp i hastighet
forbikobles dreiemomentomformeren i turbinbussen manuelt med en girspak, som
også står i forbindelse med en clutch og derfor er noe tung å bevege. I 1938-39 ble det levert ytterligere 40 turbinbusser, kalt
type B7. På denne serien ble den fine stjerten sløyfet, men beholdt
skulpturen av et eksosrør, som riktignok likevel ble fjernet en del år
senere. Bortsett fra det var det kun små detaljer som skilte, bl.a størrelsen
på ventilasjonsinntaket over frontvinduene. A-15744 ble levert i 1939 og var i trafikk til 1959. Den ble
da solgt til Oslo Stein-, Jord- og Sementarbeideres Forening og plassert som
lekestue ved foreningens feriehjem på en øy i Lyseren. I 1980 ble den hentet
av LTF og kjørt på isen tilbake til fast land. A-15745, som må ha stått rett bak på
”samlebåndet”, er holdt i kjørbar stand.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|