Oslo Sporveier nr 879

Hovedside

Oversikt

Byggeår

1974

Karosseri

Scania

Chassis

Scania CR111M (selvbærende)

Motor

D11 C06

Ytelse

202 HK

Lengde

11,55 m

Bredde

2,50 m

Akselavstand

5,90 m

Egenvekt

8,88 tonn

Sitteplasser

36

Ståplasser

43

 

 

 

 

Historien til denne busstypen kan spores tilbake til 1950-tallet, da Scania-Vabis begynte å levere helbygde busser av typen med modeller fra Mack Trucks som forbilde, først type C50 Metropol fra 1953, og så C70 Capitol fra 1955. De hadde selvbærende karosseri, automatgir, servostyring og tverrstilt hekkmotor. I 1958 kom modellen C75 Capitol også med luftfjæring, og ble avløst av C76 med større motor i 1963. Det var duket for CR76, den nye bybussen for Dagen H. CR76 hadde mye til felles med C76, men bussen var lengre samtidig som akselavstanden var litt kortere, med andre ord godt egnet for bykjøring.

 

De første bussene av type CR76 stod klare i 1966, rundt ett år før omleggingen til høyrekjøring i Sverige, 2.

september 1967. Den fantes bare i høyrekjørt versjon. Men noen få av dem ble tatt i bruk i svenske byer før omleggingen, ved at det ble anlagt egne refuger for påstigning på det som fortsatt var feil side. Men flere av de første ble også solgt til Norge, først Trondheim, deretter Drammen.

 

Da Scania-Vabis i 1968 endret navn til bare Scania fikk samtidig type CR76 ny betegnelse CR110M, uten at det ble foretatt noen endringer. Oslo Sporveier fikk i 1969 tre slike busser, etter å ha testet en slik året før. De var i standardutførelsen, og ganske typisk hadde de ikke plass til å vise destinasjoner i fronten, bare linjenummeret. I Sverige var slikt uviktig, men vi mistenker at våre egne bussinnkjøpere ikke var oppmerksom på denne detaljen, for alle andre busser som var kjøpt inn både før og etter hadde destinasjonsfilm.

 

At det bare ble kjøpt tre Scania-busser hang nok sammen med at man alltid hadde vært litt forsiktig med å bestille busser man ikke hadde erfaring med. I 1973 kom imidlertid seks nye, og året etter hele 25 stykker. Alle de 31 var imidlertid av den modifiserte typen CR111M, som best var gjenkjennelig på at hekken nå var «kappet» rett av. CR76/110M var nok en anelse mer stilig. Det var forresten noen små forskjeller mellom de to seriene som ble levert i henholdsvis 1973 og 1974. De første hadde opprinnelig doble frontlykter. Etter noen år ble de doble byttet ut med enkle avlange frontlykter, samme som alle de eldre CR’ene hadde hatt. 1974-modellene fikk derimot en tredje variant, nemlig enkle runde frontlykter, som nå var standard fra Scania. Den siste serien hadde dessuten røde seter, mot blå i de andre. Produksjonen av CR111M fortsatte til 1978, da den ble avløst av den mer kantede type CR112.

 

CR111M gikk først mye på rutene som passerte sentrum. I 1977 overtok Sporveien både materuter, flere av bussene og garasjeanlegget på Alnabru fra De Blå Omnibusser. Og snart ble også Scania CR111M fast stasjonert der, og de ble gående på ruter i Groruddalen og i sørøst. Så ble det til at verkstedene spesialiserte seg på hver sine busser, Bjølsen på MAN og Alnabru på Scania, Volvo og Mercedes. Og de to bussverdenene samlet sjåfører som foretrakk det ene og gjerne hatet det andre, og Bjølsen og Alnabru hadde en stund lite med hverandre å gjøre. Scania CR hadde sine faste tilhengere; gode å kjøre om man så bort fra at de var litt baktunge på glatt føre. En annen litt ugrei ting var at gasspådraget var styrt med trykkluft, og hang litt etter. Turtallet var også sperret, slik at det rykket om man ble liggende akkurat i feil hastighet. Den beste kjørestilen var å gi full gass og slippe opp innimellom.

 

Helt på slutten, mot 1987, gikk Scania CR111M kun på rushtidsavganger på linje 22. Lokaltrafikkhistorisk Forening ønsket å bevare en typisk bybuss fra 1970-tallet, men det var begrenset med ressurser. Valget falt da på MAN SL200, siden det hadde vært nær tre ganger så mange av dem. I første omgang ble altså ikke busstypen bevart i Oslo, de fleste av dem gikk til skroting. Tre av CR’ene ble imidlertid kjøpt av Østmarka HV Befalsforening, som holdt til i Smalvollveien, og brukt videre til personaltransport. To av dem ble sogar malt i militærfarger, men ikke 879. Tidlig på 90-tallet havnet den hos en skraphandler på Minnesund.

 

I 1992 fikk Finn Carlsen kjøpt nr. 879. Han drev selskapet Finn Carlsens Turistbusser, men kjøpet av en gammel buss var motivert av interesse for bussen som bevaringsobjekt. Den ble ganske snart gjort kjørbar og registrert. Og omkring 1996 ble den også på ny hellakkert i Sporveiens farger, og fikk tilbake originale klistredekaler. I årene som har gått har den fått stå innendørs i driftsbygningen til en gård ved Elverum. Men det er blitt lite kjøring, og få har hatt muligheten til å se den. Carlsen ønsket at bussen skulle bli godt tatt vare på videre. Derfor fikk man i 2017 til en avtale hvor noen av LTFs medlemmer kjøpte bussen for en vennskapelig pris og donerte den til LTF. Nr. 879 må sies å være i svært god forfatning, men den krever også noe innsats for å kunne holdes kjørbar videre.

 

 

Oversikt over bussens historie

Tidsepoke

Eier

Internnr

Reg-nr

Farge

Merknad

1974-1987

Oslo Sporveier

879

DB 40054

Rød

 

1987-??

Østmarka HV Befalsforening

DB 40054

Rød

 

??-1992

Larsen & Søn. (skraphandler)

 

 

Rød

 

1992-2017

Finn Carlsens Turistbusser

879

DB 40054

Rød

Bevart

2017-

LTF

879

Rød

Bevart

 

 

OS- numre

Anskaffet

Merknader

Utrangert

Bevart

825-827

1969

Type CR110M

1979-82

 

859-864

1973

Type CR111M

1985-87

 

865-889

1974

Type CR111M

1984-87

879