Oslo Sporveier nr 879 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1974 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Karosseri |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Chassis |
Scania CR111M (selvbærende) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
D11 C06 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
202 HK |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
11,55 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,50 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavstand |
5,90 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
8,88 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
36 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
43 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Historien til denne busstypen
kan spores tilbake til 1950-tallet, da Scania-Vabis begynte å levere helbygde
busser av typen med modeller fra Mack Trucks som forbilde, først type C50
Metropol fra 1953, og så C70 Capitol fra 1955. De hadde selvbærende
karosseri, automatgir, servostyring og tverrstilt hekkmotor. I 1958 kom
modellen C75 Capitol også med luftfjæring, og ble avløst av C76 med større
motor i 1963. Det var duket for CR76, den nye bybussen for Dagen H. CR76
hadde mye til felles med C76, men bussen var lengre samtidig som
akselavstanden var litt kortere, med andre ord godt egnet for bykjøring. De første bussene av
type CR76 stod klare i 1966, rundt ett år før omleggingen til høyrekjøring i
Sverige, 2. september 1967. Den fantes
bare i høyrekjørt versjon. Men noen få av dem ble tatt i bruk i svenske byer
før omleggingen, ved at det ble anlagt egne refuger for påstigning på det som
fortsatt var feil side. Men flere av de første ble også solgt til Norge,
først Trondheim, deretter Drammen. Da Scania-Vabis i 1968
endret navn til bare Scania fikk samtidig type CR76 ny betegnelse CR110M,
uten at det ble foretatt noen endringer. Oslo Sporveier fikk i 1969 tre slike
busser, etter å ha testet en slik året før. De var i standardutførelsen, og
ganske typisk hadde de ikke plass til å vise destinasjoner i fronten, bare
linjenummeret. I Sverige var slikt uviktig, men vi mistenker at våre egne
bussinnkjøpere ikke var oppmerksom på denne detaljen, for alle andre busser
som var kjøpt inn både før og etter hadde destinasjonsfilm. At det bare ble kjøpt
tre Scania-busser hang nok sammen med at man alltid hadde vært litt forsiktig
med å bestille busser man ikke hadde erfaring med. I 1973 kom imidlertid seks
nye, og året etter hele 25 stykker. Alle de 31 var imidlertid av den
modifiserte typen CR111M, som best var gjenkjennelig på at hekken nå var
«kappet» rett av. CR76/110M var nok en anelse mer stilig. Det var forresten
noen små forskjeller mellom de to seriene som ble levert i henholdsvis 1973 og
1974. De første hadde opprinnelig doble frontlykter. Etter noen år ble de
doble byttet ut med enkle avlange frontlykter, samme som alle de eldre CR’ene hadde hatt. 1974-modellene fikk derimot en tredje
variant, nemlig enkle runde frontlykter, som nå var standard fra Scania. Den
siste serien hadde dessuten røde seter, mot blå i de andre. Produksjonen av
CR111M fortsatte til 1978, da den ble avløst av den mer kantede type CR112. CR111M gikk først mye
på rutene som passerte sentrum. I 1977 overtok Sporveien både materuter,
flere av bussene og garasjeanlegget på Alnabru fra De Blå Omnibusser. Og
snart ble også Scania CR111M fast stasjonert der, og de ble gående på ruter i
Groruddalen og i sørøst. Så ble det til at verkstedene spesialiserte seg på
hver sine busser, Bjølsen på MAN og Alnabru på Scania, Volvo og Mercedes. Og
de to bussverdenene samlet sjåfører som foretrakk det ene og gjerne hatet det
andre, og Bjølsen og Alnabru hadde en stund lite med hverandre å gjøre.
Scania CR hadde sine faste tilhengere; gode å kjøre om man så bort fra at de
var litt baktunge på glatt føre. En annen litt ugrei ting var at gasspådraget
var styrt med trykkluft, og hang litt etter. Turtallet var også sperret, slik
at det rykket om man ble liggende akkurat i feil hastighet. Den beste
kjørestilen var å gi full gass og slippe opp innimellom. Helt på slutten, mot
1987, gikk Scania CR111M kun på rushtidsavganger på linje 22.
Lokaltrafikkhistorisk Forening ønsket å bevare en typisk bybuss fra
1970-tallet, men det var begrenset med ressurser. Valget falt da på MAN
SL200, siden det hadde vært nær tre ganger så mange av dem. I første omgang
ble altså ikke busstypen bevart i Oslo, de fleste av dem gikk til skroting.
Tre av CR’ene ble imidlertid kjøpt av Østmarka HV
Befalsforening, som holdt til i Smalvollveien, og brukt videre til
personaltransport. To av dem ble sogar malt i
militærfarger, men ikke 879. Tidlig på 90-tallet havnet den hos en
skraphandler på Minnesund. I 1992 fikk Finn
Carlsen kjøpt nr. 879. Han drev selskapet Finn Carlsens Turistbusser, men
kjøpet av en gammel buss var motivert av interesse for bussen som
bevaringsobjekt. Den ble ganske snart gjort kjørbar og registrert. Og omkring
1996 ble den også på ny hellakkert i Sporveiens farger, og fikk tilbake
originale klistredekaler. I årene som har gått har
den fått stå innendørs i driftsbygningen til en gård ved Elverum. Men det er
blitt lite kjøring, og få har hatt muligheten til å se den. Carlsen ønsket at
bussen skulle bli godt tatt vare på videre. Derfor fikk man i 2017 til en
avtale hvor noen av LTFs medlemmer kjøpte bussen for en vennskapelig pris og
donerte den til LTF. Nr. 879 må sies å være i svært god forfatning, men den
krever også noe innsats for å kunne holdes kjørbar videre.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||