Oslo Sporveier nr 964 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1977 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Karosseri |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Chassis |
MAN SL200 (selvbærende) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
D2566 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
220 HK |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
11,27 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,50 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavstand |
5,60 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
9,23 tonn |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
38 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
39 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
På 1960-tallet satte den tyske foreningen for
kollektivtransportselskaper, Verband Öffentlicher Verkehr, seg som mål å lage
en norm for bybusser, i første omgang på vitale mål som lengde, døråpninger,
plassering av dieselpåfylling etc. På sikt skulle også deler være ombyttbare
uavhengig av fabrikant. De første bussene som var bygd etter VÖV-normen kom i
1968, en av dem ble faktisk prøvd i Oslo året etter, og i 1971-72 ble det
kjøpt 19 slike busser fra Büssing. Det ble også utviklet en egen norm for tyske langrutebusser,
STÜLB. De fikk en front som var litt mer rund i fasongen, noe som flere av
kjøperne ønsket også på bybussene. MAN Büssing introduserte type SL200 i
1973, og kundene kunne nå velge mellom den flate VÖV-fronten og den rundere
STÜLB-fronten. I 1975 bestilte AS Oslo Sporveier de første 28 bussene av MAN
type SL200. Men det som var standard i Tyskland kunne selvsagt ikke være
standard her hjemme, men ønsket bedre plass mellom setene og høyere under
taket, så det ble laget en spesialvariant for Oslo med opphøyet tak over
midtgangen, seter med mer tilbakelente rygger, og karosseriet måtte forlenges
med 17 cm. Andre ting som avvek fra standardutførelsen var innelukket
førerplass med ekstra kollisjonsbeskyttelse, langbenker over forhjulene,
ekstra stor dieseltank på 300 liter, riflet gulvbelegg og utvendig helsveiset
aluminiumskledning. Året etter fulgte
ytterligere 25 busser, identiske med de første, pluss at de hadde automatgir
med retarder. Automatkasse med retarder fungerer slik at den bremser bussen
ved å snu oljestrømmen i kassen. Denne måten å bremse på reduserer
bremseskoenes slitasje til en tiendepart. I 1977 fulgte 15 nye, i 1978 syv og
1979 seks, tilsammen 81 nesten helt like busser. De to siste seriene hadde
fått større skiltkasser i fronten, den siste serien hadde dessuten
plysjseter. På slutten av 70-tallet
oppdaget man et problem, flere av bussene røk i sveiseskjøtene slik at gulvet
revnet og hekken sank ned. Årsaken kan ha vært den ekstra vekten, men det ble
også lagt skyld på Oslo-gatenes generelle tilstand. Uansett grunn, busser som
ikke tåler dårlige Oslo-gater er heller ikke et godt salgsargument, MAN kom
derfor til enighet om å forsterke rammepartiet i hekken, noe som holdt bra
resten av bussenes levetid. Uavhengig av det første problemet ble også
platekledningen byttet ut tidlig på 80-tallet, og alle bussene fikk nå korte
plater som var delt med lister. Det ble i 1985-86 kjøpt
inn ytterligere ti busser av typen MAN SL200, populært kalt ”GT” da de hadde
høyere motorkraft, samt at man noe tidligere hadde kjøpt en
demonstrasjonsvogn, slik at det totale antall SL200 kom opp i 92 enheter.
Dette var en av de mest tallrike busstypene, og den skulle prege bygatene i
nærmere 20 år. Da de siste bussene ble tatt ut av trafikken i 1996, og LTF
skulle velge ut en SL200 for bevaring, var det viktig å få en fra de mest
typiske og tallrike delleveransene. Nr 964 var nå den eneste som oppfylte
kriteriene, men den tekniske tilstanden var alt annet enn god. Type SL200 er
en selvbærende buss med et gitterrammeverk under gulvet, og store deler av
rammeverket var rustent. Restaureringen ble påbegynt i 2007, og det er
foretatt omfattende sveisearbeider, først av firmaet Extra Servicepartner og
senere av Unibuss’ verksted. I 2011 ble de store arbeidene avsluttet og
bussen ble lakkert. Deretter fulgte arbeidet med å sette inn interiøret, og
vi kom i mål med endelig ferdigstillelse og registrering i august 2014.
Bussen kan leies til turkjøring.
Bilde 5 viser OS 965 av samme serie. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||