Oslo Sporveier nr 991 (ex OS nr 191) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Byggeår |
1936 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Karosseri |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Chassis |
(selvbærende) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Motor |
Hall-Scott
130 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ytelse |
117 HK |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde |
9,50 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bredde |
2,30 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Akselavstand |
5,00 m |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egenvekt |
5,00 tonn |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sitteplasser |
26 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ståplasser |
29 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Dette er en 1936-modell B6 turbinbuss som har tilbrakt et
halvt århundre skjult inne i et hus på Mesnali, øst for Lillehammer. Et
skikkelig varp for den som samler på den legendariske selvbærende modellen
fra Strømmen, og LTF har alle kjente eksemplarer av arten, fire i alt. En
identisk modell med ukjent identitet
ble hentet på Ljabru for ti år siden, mens vi har to av type B7, OS 744 som ble funnet på ei øy i
Lyseren i 1981, og OS 745 som har
vært museumsbuss siden 1959. Turbinbussene er landeveiens svar på gullfisk-sporvognene, og
begge deler er innovativ norsk teknologi og design fra Strømmens Værksteds
storhetstid. Både turbinbusser og gullfisker hadde selvbærende karosseri i
aluminium. Turbinbussene hadde dessuten uavhengig fjæring på alle hjul, motor
liggende under gulvet, og det spesielle turbingiret, en forløper til
automatgiret. Kjælenavnet ”flodhest” henspeiler på de runde formene og den
grå fargen. A-191 var det opprinnelige nummeret på denne bussen, som ble
registrert 29. desember 1936. Men i 1948 måtte den avgi det korte nummeret,
og ble isteden hetende A-15991, hvilket bekreftes av et skilt inne i bussen.
I 1957 var det slutt for alle busser av type B6, og to av dem ble da fraktet
opp til Mesnali, der de skulle brukes til innkvartering for en leirskole, som
ble innviet året etter. Etter bare noen få år ble det bygd vegger og tak
rundt de to bussene, og ikke lenge etter ble den ene bussen fjernet. Huset
var nå matsal, og den gjenværende bussen ble brukt som kjøkken. Flere var interessert i å overta bussen, et lokalt museum,
privatpersoner, det var ingen selvfølge at den skulle tilbake til Oslo. Men
da vi i 2008 fikk høre at huset skulle rives og bussen fjernes, nølte vi ikke
med å slå til. Prisen for bussen var rett og slett at vi rev huset rundt, og
dermed fikk vi noe helt annet å gjøre enn våre normalt oppbyggelige
aktiviteter. Bussen ble fraktet med lastebil til Vinterbro i november 2008. Tilstanden til A-191 er svært god, tatt i betraktning at den
er en 1936-modell som ikke før i 2008 ble et bevaringsobjekt. At den mangler
motor og det ene forhjulet er ikke noe problem, slikt har vi på lager. Dører
og stoler er også borte, og dessverre har noen kappet den en gang så flotte
stjerten i hekken. Men alt i alt er den et svært godt emne til et
restaureringsprosjekt, og det som mangler skal enkelt kunne erstattes.
Bilde 5 og 6 under viser hhv. A-199, A-196 og A-15700 av samme
type. Bilde 7 viser A-15991 på Mesnali i 1957. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|